SMF/notes/tldr.md

tl;dr — det aller viktigste til eksamen

Skriftlig Inspera · 4 timer · mandag 01.06.2026 kl 09:00 · campus Gjøvik · Hjelpemiddel: Kode E

4 oppgaver à 25 %. Bruk navngitte teoretikere, ett konkret eksempel per resonnement, og klar struktur (definer → forklar → eksempel → reflekter).

---

Hvis du kun husker 5 ting

1. Brundtland 1987: «Utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.»
2. Triple Bottom Line (Elkington 1994): People · Planet · Profit — bærekraft er balansen.
3. Carrolls pyramide (1991): Økonomisk → Juridisk → Etisk → Filantropisk ansvar.
4. CSR vs CSV: CSR = «ved siden av» kjernevirksomheten. CSV (Porter & Kramer 2006) = integrert i strategi, skaper felles verdi.
5. Kvalnes Navigasjonshjul: 6 perspektiver før beslutning — Juss, Identitet, Etikk, Økonomi, Omdømme, Moral.

---

Eksamen i fire deler

#	Tema	Vekt	Format
1	Etikk	25 %	3–5 mindre spørsmål
2	Bærekraft	25 %	3–5 mindre spørsmål
3	Samfunnsansvar	25 %	3–5 mindre spørsmål
4	Case-drøfting	25 %	Lengre case, bruk teori

---

Oppgave 1 — Etikk

Definer kort

• Etikk = systematisk refleksjon over rett/galt (fag). Moral = personlige/felles oppfatninger (praksis).
• Etisk dilemma = valg mellom alternativer hvor alle har gode argumenter — ingen er åpenbart riktig.
• Pliktetikk (Kant): Handle etter regler som kunne være universelle. Behandle mennesker som mål, aldri kun som middel.
• Konsekvensetikk (Mill): Bedøm handlinger ut fra resultatet. Utilitarisme = mest lykke for flest.
• Dydsetikk (Aristoteles): Fokus på karakter og dyder. Hvilken person ønsker jeg å være?

De 6 etiske prinsippene

1. Likhet — like tilfeller skal behandles likt
2. Autonomi — respekt for selvbestemmelse
3. Velgjørenhet — aktivt gjøre godt
4. Ikke-skade — ikke påføre skade (Hippokrates)
5. Rettferdighet — rettferdig fordeling
6. Føre-var — handle med forsiktighet ved usikker risiko

Kvalnes' Navigasjonshjul (s. 258)

Hva gjør du? ← still spørsmålene under

• Juss — er det lovlig?
• Identitet — passer det med våre verdier?
• Etikk — lar det seg begrunne?
• Økonomi — lønner det seg?
• Omdømme — beholder vi troverdighet?
• Moral — er det riktig?

Hvorfor etiske kodekser (Code of Conduct)

• Tydeliggjør forventninger til atferd
• Beskytter omdømme og legitimitet
• Forebygger korrupsjon og varslingssaker
• Kritikk: kan bli «hyllevare» uten reell forankring

---

Oppgave 2 — Bærekraft

Definer kort

• Bærekraftig utvikling = Brundtland-definisjonen (over).
• Triple Bottom Line: People + Planet + Profit i balanse.
• Sirkulær økonomi: Lukket loop — råmaterialer → design → produksjon → bruk/gjenbruk → resirkulering. Reduserer avfall og uttak.
• Svak vs sterk bærekraft: Svak = naturkapital kan erstattes av kapital. Sterk = naturkapital er kritisk.
• Planetens tålegrenser (Stockholm 2009): 9 grenser; flere er overskredet (klima, biologisk mangfold, nitrogen/fosfor).
• Smultringmodellen (Raworth 2017): Sosialt fundament (innside) + økologisk tak (utside).
• Motvekst/Degrowth: Utfordrer uendelig vekst. 4 pilarer: ressursbevissthet, rettferdighet, lokalisering, livskvalitet.
• SDG: 17 mål, 169 delmål, vedtatt 2015, frist 2030.

Bærekraft vs sirkulær økonomi

Bærekraft er det brede målet (People/Planet/Profit). Sirkulær økonomi er et verktøy for å oppnå miljø-pilaren ved å kutte avfall og uttak. Sirkulær økonomi ≠ automatisk bærekraft (kan være sosialt urettferdig).

Konkrete norske eksempler å nevne

• Tomra: pantesystem som muliggjør sirkulær økonomi
• Storebrand / Oljefondet: ESG-screening i investeringer
• Equinor: energiomstilling under CSRD-krav (case-relevant!)
• IKEA Norge: sirkulær møbel-leie og tilbakekjøp

---

Oppgave 3 — Samfunnsansvar (CSR)

Definer kort

• CSR: Ansvaret selskaper påtar seg for miljø, samfunn og mennesker — utover det lovpålagte.
• CSV (Porter & Kramer 2006): Skape felles verdi — bedrift tjener penger ved å løse samfunnsproblemer.
• Eksternaliteter: Kostnader/fordeler som påvirker tredjepart uten å fanges i markedstransaksjonen. Negativ ekst. = forurensning. Positiv ekst. = utdanning.
• Stakeholder-teori (Freeman 1984): God ledelse balanserer hensynet til alle som påvirkes — ikke bare aksjonærer.
• Mitchells modell (1997): 3 attributter — Makt, Legitimitet, Hastverk → 7 typer interessenter.
• Institusjonell teori: Organisasjoner blir like (isomorfisme) pga press fra lover, normer, kulturelle koder.

Carrolls pyramide (1991) — nedenfra og opp

1. Økonomisk — vær lønnsom (grunnlaget)
2. Juridisk — adlyd loven
3. Etisk — gjør det riktige, selv om det ikke er lovpålagt
4. Filantropisk — vær en god bedriftsborger (frivillig)

Friedman vs Freeman — den klassiske debatten

• Friedman (1970): «The social responsibility of business is to increase its profits.» Aksjonærverdi.
• Freeman (1984): Stakeholder-tilnærming — ansatte, kunder, leverandører, lokalsamfunn, miljø.
• I dag: Begge har poenger — bedriften må være lønnsom, men eksternaliteter må prises inn (regulering, CSRD).

Sosial søyle

Intern: Obligatorisk (AML, lover) → Avtalt (kollektivavtaler) → Frivillig (CSR). Ekstern: Filantropi, Cause Related Marketing, lokalsamfunn.

---

Oppgave 4 — Case-drøfting

Oppskrift på et godt svar

1. Les casen — identifiser de etiske/bærekrafts-utfordringene.
2. Velg teori(er): F.eks. Carrolls pyramide + stakeholder-teori + CSRD-rammeverk.
3. Redegjør for teorien kort — definer presist, navn opphavsperson + årstall.
4. Anvend teori på casen: Hvem er interessentene? Hvilken pilar i pyramiden krenkes? Hvilke eksternaliteter oppstår?
5. Drøft alternativer: Hva ville Friedman gjort? Hva ville Freeman gjort? Hva sier Kvalnes' hjul?
6. Konkluder med refleksjon: Hvilken løsning er forsvarlig — og hvorfor?

Typisk case-tema (oljeselskap + CSRD)

Du er bærekraftsansvarlig i et oljeselskap. CSRD krever rapportering. Hvordan tilnærmer du deg?

Skissesvar (struktur):

• Verktøy: Dobbel vesentlighet (CSRD-krav: rapporter både påvirkning UT og påvirkning INN)
• Teori: Stakeholder-mapping (Mitchells modell — myndigheter = avgjørende; NGOer = krevende)
• Implementering: 5 steg — Planlegging → Interessentdialog → Rapportering → Verifikasjon → Oppfølging
• Strategi: CSV-tilnærming — koble grønn omstilling til konkurranseevne (Equinors energiomstilling)
• Kritisk refleksjon: «Greenwashing»-risiko, motvekst-perspektiv, sterk vs svak bærekraft

---

Navn å nevne (cheatsheet)

Navn	Årstall	Bidrag
Aristoteles	ca. 350 f.Kr.	Dydsetikk, den gylne middelvei
Kant	1785	Pliktetikk, kategorisk imperativ
Mill	1863	Utilitarisme, konsekvensetikk
Bowen	1953	«Social Responsibilities of the Businessman» (CSR-grunnlegger)
Friedman	1970	Aksjonærverdi, kritikk av CSR
Freeman	1984	Stakeholder-teori
Carroll	1991	CSR-pyramiden
Brundtland	1987	Bærekraftig utvikling definert
Elkington	1994	Triple Bottom Line
Mitchell, Agle & Wood	1997	Stakeholder-attributter (makt/legitimitet/hastverk)
Porter & Kramer	2006	Creating Shared Value (CSV)
Bakan	2004	«The Corporation» — kritikk av selskapet som psykopat
Raworth	2017	Smultringmodellen
Kvalnes	2020-tallet	Navigasjonshjulet, etiske dilemmaer

---

EU-rammeverket på 30 sekunder

• Green Deal — bred strategi for klimanøytralt Europa innen 2050
• CSRD — Corporate Sustainability Reporting Directive. Krav om bærekraftsrapportering fra 2024/2025/2026 etter størrelse
• Dobbel vesentlighet — rapporter både påvirkning ut (impact) og påvirkning inn (financial)
• EU-taksonomien — klassifiseringssystem for grønne aktiviteter
• ESRS — standardene som CSRD bruker (E1-E5 miljø, S1-S4 sosial, G1 styring)

Norske lover

• Grunnloven § 112 — rett til miljø
• Åpenhetsloven (2022) — aktsomhetsvurdering for menneskerettigheter
• Regnskapsloven § 3-3c — rapportering av samfunnsansvar
• Arbeidsmiljøloven — sosial pilar intern

Frivillige standarder

• ISO 26000 — veiledning for samfunnsansvar (ikke sertifiserbar)
• ISO 14001 — miljøledelse (sertifiserbar)
• GRI — Global Reporting Initiative, mest brukte rapporteringsstandard
• SA8000 — sosial sertifisering (arbeidsforhold)

---

Formuleringer som hever karakteren

• Definér først: «Med X menes …», «X kan forstås som …»
• Vis spekter: «På den ene siden hevder Friedman (1970) … På den andre siden argumenterer Freeman (1984) …»
• Koble teori til praksis: «Dette kan illustreres med …»
• Reflekter kritisk: «En innvending mot denne tilnærmingen er …», «Et viktig forbehold er …»
• Bind sammen: «Dette henger sammen med …», «I forlengelsen av dette …»
• Konkluder med substans: Ikke «alt har for- og bakdeler» — ta et standpunkt og begrunn.

---

Hvis du har 30 minutter igjen

1. Les denne tl;dr én gang til
2. Test deg på 10 quiz-spørsmål i appen
3. Skum tema-sidene — fokuser på definisjoner og navn
4. Pust dypt. Du har dette.

Lykke til, Stian.