SMF/notes/uke05-06.md

SMF2290 – Eksamensforberedelse Uke 5 og 6

Sammendrag for skriftlig eksamen mandag 1. juni 2026. Strukturert etter de to forelesningene. Foreleser: Martina Ortova.

---

UKE 5 – ETIKK 3: Repetisjon, prinsipper, teorier og beslutningsmodeller

1. Tema og kontekst

Uke 5 er en repetisjons- og verktøyuke etter de to første etikkforelesningene (Uke 3 og 4). Den binder sammen de fem etiske prinsippene (likhet, rettferdighet, autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og føre-var), repeterer de tradisjonelle etiske teoriene (utilitarisme, egoisme, hedonisme, pliktetikk, dydsetikk) og introduserer beslutningsmodeller fra Kapittel 11.1 i pensum (Crane & Mattens 5-fasemodell og Øyvind Kvalnes' Navigasjonshjul). Forelesningen er bygd opp rundt forvirring studentene har meldt inn (Menti), og slutter med flere caseoppgaver til diskusjon.

Læringsmål oppgitt av foreleser:

• Repetisjon av etiske prinsipper
• Repetisjon av etiske teorier
• Beslutningsmodeller – Kapittel 11.1
• Diskusjonsoppgaver

2. Nøkkelbegreper – definisjoner

De fem (seks) etiske prinsippene (super-korte huskeregler)

Prinsipp	Kjernebetydning
Likhetsprinsippet	Like tilfeller skal behandles likt. Fokus: samme regler for alle.
Rettferdighetsprinsippet	Rimelig fordeling. Ulike behov kan kreve ulik behandling.
Autonomiprinsippet	Retten til å bestemme over seg selv.
Velgjørenhetsprinsippet	Plikten til å gjøre godt for andre.
Ikke-skade-prinsippet	Ikke påføre skade når risikoen er kjent.
Føre-var-prinsippet	Når risikoen er usikker men potensielt alvorlig – vær forsiktig. Manglende kunnskap er ikke grunn til å gjøre ingenting.

Huskeregel som ble understreket:

• Ikke-skade = vi vet det er farlig
• Føre-var = vi vet ikke nok – så vær forsiktig

Likhet vs. Rettferdighet (den vanligste forvirringen)

• Likhet → samme behandling, samme regler. Eksempel: alle studenter leverer eksamen på samme måte og vurderes etter samme kriterier.
• Rettferdighet → rimelig behandling. Ulike behov kan kreve ulik behandling. Eksempel: tilrettelegging for studenter med dysleksi (utvidet eksamenstid) er rettferdig, selv om det ikke er lik behandling.
• Når kan man vike fra likhetsprinsippet? Når ulikheter er relevante, og når lik behandling vil føre til urettferdige konsekvenser.

Tradisjonelle etiske teorier (oppdelt slik foreleser presenterte)

Konsekvensetikk (teleologi)	Ikke-konsekvensetikk (deontologi/karakter)
Utilitarisme	Pliktetikk (Kant)
Egoisme	Dydsetikk (Aristoteles)
Hedonisme

• Hedonisme: Filosofisk teori som sier at det som er godt er nytelse, og det som er dårlig er smerte. Alt vurderes etter hvor mye lykke eller velvære det skaper. Kan være egoistisk (egen nytelse) eller altruistisk (alles lykke).
• Egoisme: Handler om hvem som skal få godene → meg selv. Egoisten kan bry seg om alle slags goder, ikke bare nytelse (f.eks. status, penger, makt). En egoist kan gjøre noe som ikke gir nytelse, men som gir egen fordel.
• Utilitarisme: En handling er moralsk riktig hvis den maksimerer samlet velferd. Individuelle rettigheter kan i prinsippet overstyres. Nytelse er eneste iboende moralske verdi (klassisk utilitarisme). Ikke alle former er regelbaserte.
• Pliktetikk (Kant): Handlingens moralske verdi ligger i motivet/viljen, ikke i konsekvensene. Universaliserbarhet er en gyldighetstest (kategorisk imperativ). Mennesker har ukrenkelig verdi og skal aldri behandles kun som middel.
• Dydsetikk (Aristoteles): Moral handler om personens karakter og situasjonsforståelse. Dyder er varige karaktertrekk, utviklet gjennom vane, læring og praksis. Krever praktisk klokskap (phronesis). Det gode, blomstrende liv (eudaimonia) er normativt mål. Motiver er avgjørende.

Etisk dilemma og argumentasjon

• Etisk dilemma: Når to (eller flere) moralske plikter kommer i konflikt, må du:
  • vurdere argumenter for begge sider
  • forklare hvorfor du valgte den ene plikten over den andre
  • være tydelig og konsistent i etisk begrunnelse
• Argumentasjon (Store Norske Leksikon, 2020): «bruk av argumenter, bevisføring, fremføring av tankegang for å styrke eller svekke en påstand.» Oppgavene har ikke fasit – god argumentasjon er det viktigste.

3. Teorier, modeller og rammeverk

Crane og Mattens modell (s. 255) – 5-fasemodell for etiske beslutninger

En sekvensiell modell for å ta etiske beslutninger, med tilbakeløp/læring.

1. Fase 1: Identifikasjon av et problem eller mulighet
2. Fase 2: Innsamling av informasjon og vurdering
3. Fase 3: Valg mellom alternativer
4. Fase 4: Gjennomføring av beslutning
5. Fase 5: Resultat / læring (sløyfer tilbake til fase 1)

Navigasjonshjulet (Øyvind Kvalnes, s. 258)

En etisk beslutningsmodell utviklet av Øyvind Kvalnes. Brukes til å analysere etiske dilemmaer og hjelpe oss å ta begrunnede og ansvarlige valg i arbeidsliv og organisasjoner. Tanken er at man «navigerer» i en vanskelig situasjon ved å stille spørsmål fra flere perspektiver – ikke bare følge magefølelse eller regler blindt.

Hjulet har sentrum: «Hva gjør du?» – og seks sektorer med tilhørende spørsmål:

Sektor	Spørsmål man skal stille
Juss	Er det lovlig?
Identitet/verdi	Er det i samsvar med verdiene våre?
Moral	Er det riktig?
Omdømme	Beholder vi vår troverdighet?
Økonomi	Lønner det seg?
Etikk	Lar det seg begrunne?

Navigasjonshjulet er det viktigste verktøyet for casedrøfting i Oppgave 4 på eksamen – husk alle seks sektorer.

4. Sentrale poeng (hovedinnsikter)

• Likhet og rettferdighet er ulike prinsipper. Lik behandling er ikke alltid rettferdig. Rettferdighet kan kreve ulik behandling fordi behovene er ulike (eks: ergonomisk utstyr, hjemmekontor, utvidet tid).
• Ikke-skade vs. føre-var: Ikke-skade anvendes ved kjent risiko; føre-var ved usikker, potensielt alvorlig risiko. KI er gjennomgangseksempel: et bevist diskriminerende KI-system bør ikke brukes (ikke-skade), mens et nytt KI-system med ukjente konsekvenser bør testes grundig før lansering (føre-var).
• Pliktetikk (Kant) skiller seg fra konsekvensetikk: A) motivet bestemmer moralsk verdi, B) universaliserbarhet er gyldighetstest, C) mennesker har ukrenkelig verdi. Det at konsekvenser avgjør moralsk riktighet er feil for Kant – det er kjernen i konsekvensetikk.
• Utilitarisme (klassisk): maksimerer samlet velferd; individuelle rettigheter kan i prinsippet overstyres; nytelse er eneste iboende verdi. Det er ikke sant at alle former er regelbaserte (det finnes også handlingsutilitarisme).
• Dydsetikk (Aristoteles): moralsk vurdering kan ikke reduseres til faste regler; krever situasjonsforståelse og praktisk klokskap; dyder er varige karaktertrekk; det gode liv (eudaimonia) er målet; motiver er sentrale. Den avviser at moralsk riktig handling kan bestemmes uavhengig av kontekst.
• God argumentasjon er det som vurderes på case-oppgaver, ikke at man kommer til ett bestemt svar.

5. Eksempler og cases

Forelesningen brukte både korte illustrasjoner og fire case-historier:

Korte illustrasjoner

• Tilrettelegging på jobb: To ansatte gjør samme jobb, den ene har nedsatt syn eller kronisk sykdom. Likhet → samme arbeidstid/metode/utstyr. Rettferdighet → fleksibel arbeidstid, ergonomisk utstyr, hjemmekontor. Ulik behandling, men rettferdig fordi behovene er ulike.
• Ekstra tid på eksamen: Likhet → alle får samme tid. Rettferdighet → studenter med dysleksi/ADHD får utvidet tid. Ulik behandling er nødvendig for reell likhet i prestasjon.
• KI-eksempel: Ikke-skade: et bevist diskriminerende system bør ikke brukes. Føre-var: et nytt KI-system med ukjente konsekvenser bør testes grundig før full lansering.

Case «Bjørn, Kari og jobbsamtalen» (Kvalnes' lojalitetsdilemma)

• Episode 1: Bjørn har jobbet i samme bank i 20 år og har et stort lokalt kundenettverk. En konkurrent inviterer ham til jobbsamtale; han skjønner at de vil kjøpe seg inn i nettverket hans. Skal han si ja, eller er det illojalt mot arbeidsgiver?
• Episode 2: Bjørn sier nei. Kollega Kari med samme bakgrunn får samme invitasjon. Hun er nysgjerrig, men risikerer at Bjørn tar det ille opp. Burde hun følge eksempelet hans, eller gå i samtalen?
• Episode 3: Kari sier ja takk. Hun blir godt mottatt, ser gjennom smigeren, men får et tilbud med 150 000 kr høyere lønn. Burde hun si ja?
• Episode 4 (sentral – bruk prinsippene): Kari bruker tilbudet som forhandlingskort overfor sjefen Finn. Hun vil egentlig bli, men ønsker lønnshopp. Finn vil beholde Kari (lokale kontakter) og unngå at konkurrenten får fotfeste. Samtidig: Bjørn er vurdert som mer verdifull, men sa nei til samtale av lojalitet. Hvis Finn gir Kari lønnshoppet, sitter hun med vesentlig høyere lønn enn Bjørn. Spørsmål: Hva skal Finn gjøre? Tenk gjennom likhet, autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og rettferdighet.

Diskusjonsoppgaver (case-typer for Oppgave 4 på eksamen)

• Oppgave 1 – Nødhjelp til flyktningleir: Du er ansvarlig for nødhjelp til en flyktningleir i et sultrammet afrikansk land. Tollstasjonen forsinker leveransen «pga. kapasitetsmangel». En «tilretteleggingsbetaling» (= bestikkelse) på et par hundre dollar vil få lasten over grensa. Strider mot norsk lov og organisasjonens etiske retningslinjer. Tre varianter: A) betal av egen lomme og hold det skjult, B) betal og rapporter, C) betal ikke. Er dette et etisk dilemma? Begrunn valget.
• Oppgave 2 – Redusere antallet ansatte: Du er med på å forberede oppsigelse av fire ansatte; informasjonen skal holdes hemmelig fram til mandag. På vei ut treffer du en av de fire som forteller han er på vei til å ringe og takke nei til et nytt jobbtilbud. Hva gjør du? (Kvalnes, 2012)
• Oppgave 3 – Nyutdannet hos sykkelprodusent: Nyutdannet får jobb med å åpne et asiatisk marked. Et lokalt forbund stenger selskapet ute; en lokal forretningsmann tilbyr å åpne dørene mot 500 000 dollar «engangsprovisjon» som kan kamufleres som konsulenthonorar. Bonus venter hvis du lykkes. Tre varianter: A) betal og hold skjult, B) betal og rapporter som «vanlig praksis i Asia», C) ikke betal og ikke informer ledelsen. Begrunn hver variant med etiske teorier/prinsipper.

6. Eksamens-relevans

Spesielt sannsynlig på Oppgave 1 (Etikk) og Oppgave 4 (Case-drøfting):

• Forskjellen likhetsprinsippet vs. rettferdighetsprinsippet med eksempel – kommer ofte. Husk: rettferdighet kan kreve ulik behandling.
• Forskjellen ikke-skade vs. føre-var med KI eller bærekraftseksempel.
• Forskjellen mellom pliktetikk og konsekvensetikk – hvilke påstander hører til Kant, hvilke til utilitarisme?
• Dydsetikkens særtrekk: praktisk klokskap, kontekstavhengig, motivet teller, eudaimonia som mål.
• Navigasjonshjulet (Kvalnes) – bruk det aktivt på en case: still alle 6 spørsmål (Juss/Identitet/Moral/Omdømme/Økonomi/Etikk).
• Crane og Mattens 5-fasemodell – kan brukes som rammeverk i casedrøfting.
• Konkrete norske eksempler på likhet vs. rettferdighet (tilrettelegging, foreldrepermisjon, kvotering, utvidet eksamenstid).
• God argumentasjon med teori/prinsipp er mer verdt enn å «velge riktig».

7. Mulige eksamenspørsmål med skissesvar

1. Forklar forskjellen mellom likhetsprinsippet og rettferdighetsprinsippet. Når er det etisk riktig å vike fra likhetsprinsippet?

   • Likhet = like tilfeller behandles likt; samme regler for alle. Rettferdighet = rimelig fordeling, ulike behov kan kreve ulik behandling. Det er riktig å vike fra likhetsprinsippet når ulikheter er relevante, og når lik behandling fører til urettferdige konsekvenser. Eksempel: utvidet tid for studenter med dysleksi; tilrettelegging på jobb for ansatt med kronisk sykdom.

2. Forklar forskjellen mellom ikke-skade-prinsippet og føre-var-prinsippet med eksempel.

   • Ikke-skade gjelder ved kjent risiko: ikke innfør noe vi vet vil skade (eks: bevist diskriminerende KI-system). Føre-var gjelder ved usikker men potensielt alvorlig risiko: manglende kunnskap er ikke grunn til å gjøre ingenting (eks: nytt KI-system med ukjente konsekvenser bør testes grundig før full lansering).

3. Hvilke påstander er sentrale i Kants pliktetikk?

   • Handlingens moralske verdi ligger i motivet (den gode viljen), ikke i konsekvensene. Universaliserbarhet (kategorisk imperativ) er gyldighetstest. Mennesker har ukrenkelig verdi og skal aldri brukes kun som middel. Konsekvenser avgjør ikke moralsk riktighet hos Kant – det er konsekvensetikk.

4. Hva er klassisk utilitarisme, og hva er noen av kritikkene mot teorien?

   • En handling er moralsk riktig hvis den maksimerer samlet velferd (nytelse minus smerte). Nytelse er eneste iboende moralske verdi. Kritikk: individuelle rettigheter kan i prinsippet overstyres, intensjoner blir lite vektlagt, det kan rettferdiggjøre å ofre noen for «den større lykken», vanskelig å beregne konsekvenser.

5. Hva kjennetegner aristotelisk dydsetikk, og hvordan skiller den seg fra konsekvensetikk og pliktetikk?

   • Moralsk vurdering kan ikke reduseres til faste regler. Krever situasjonsforståelse og praktisk klokskap (phronesis). Dyder er varige karaktertrekk utviklet gjennom vane og praksis. Det gode liv (eudaimonia) er normativt mål. Motivene er avgjørende. I motsetning til konsekvensetikk handler det ikke om utfall, og i motsetning til pliktetikk ikke om universelle regler – men om karakter og kontekst.

6. Beskriv Navigasjonshjulet til Kvalnes og forklar hvordan det kan brukes i en etisk beslutning.

   • Etisk beslutningsmodell med spørsmålet «Hva gjør du?» i sentrum og seks sektorer: Juss (er det lovlig?), Identitet/verdi (i samsvar med verdiene?), Moral (er det riktig?), Omdømme (beholder vi troverdighet?), Økonomi (lønner det seg?), Etikk (lar det seg begrunne?). Brukes for å systematisk vurdere et dilemma fra flere perspektiver istedet for magefølelse.

7. Beskriv de fem fasene i Crane og Mattens modell for etisk beslutningstaking.

   • Fase 1: Identifisere problem/mulighet. Fase 2: Innsamling og vurdering av informasjon. Fase 3: Valg mellom alternativer. Fase 4: Gjennomføring av beslutning. Fase 5: Resultat og læring (tilbake til fase 1). Modellen er sirkulær.

8. Case: Du jobber i en humanitær organisasjon og må betale en «tilretteleggingsavgift» (bestikkelse) for å få nødhjelp over grensa til en flyktningleir. Drøft etisk.

   • Etisk dilemma: lov/organisasjonsregler ↔ liv og helse. Bruk Navigasjonshjulet: Juss (i strid med norsk lov), Moral (utilitarisme tilsier betaling = redder liv; pliktetikk: bryt ikke universelle regler), Omdømme/Identitet (skader troverdighet hvis avslørt), Etikk (lar det seg begrunne offentlig?). Beste vei: variant B – betal og rapportér; alternativt: forhandle, klage formelt, søke alternative ruter. Holde det skjult (A) er problematisk uansett teori.

9. Hva er forskjellen på hedonisme og egoisme?

   • Hedonisme: nytelse er det gode, smerte er det onde – handler om hva som er godt. Egoisme: handler om hvem som skal få godene – meg selv. En egoist trenger ikke være hedonist (kan ønske penger, makt, status), og en hedonist trenger ikke være egoistisk (kan være altruistisk, ønske nytelse for alle).

10. Bruk de etiske prinsippene på Finn-dilemmaet (Episode 4 i Bjørn/Kari-case).

    • Likhet: skal Kari og Bjørn ha samme lønn for samme arbeid? Autonomi: Bjørn valgte selv å ikke gå i samtalen; Kari valgte selv å forhandle. Velgjørenhet: gjøre godt mot Kari (lønnshopp) eller mot Bjørn (anerkjenne lojalitet). Ikke-skade: skade Bjørn ved urettferdig lønnsforskjell? Rettferdighet: er det rimelig at Kari belønnes for å ha forhandlet, mens Bjørn straffes for lojalitet? God begrunnelse er viktigere enn endelig svar.

---

UKE 6 – INSTITUSJONELL TEORI OG INTERESSENTTEORI

1. Tema og kontekst

Uke 6 er det første dypdykket i samfunnsansvar-pilaren av faget. Pensum dekker Kapittel 5 (institusjonell teori, virksomheter og samfunnsansvar) og Kapittel 7 (interessentteori). Forelesningen kobler det makro-perspektivet (institusjoner som regulerer hvordan organisasjoner oppfører seg) med mikroperspektivet (hvem er interessentene og hvordan kartlegges/prioriteres de). Sentrale teoretikere: Richard W. Scott, R. Edward Freeman, Milton Friedman, Ronald K. Mitchell, Peter French, Thurlow & Poyner, Buchholtz & Carroll.

Læringsutbytte: institusjonell teori og interessentteori.

2. Nøkkelbegreper – definisjoner

Grunnleggende begreper

• Virksomhet (s. 113): Et sosialt system som er bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver eller realisere bestemte mål. En form for organisasjon – et kollektiv satt sammen for å tjene et bestemt formål, som å produsere varer og tjenester. Virksomheter kan deles inn i: private, offentlige institusjoner, kommersielle, ikke-kommersielle, næringsvirksomhet, ideell (jf. Gottschalk 2002).
• Institusjon: I institusjonell teori betyr institusjon ikke en organisasjon eller fysisk bygning. Det betyr regler, normer og forventninger – de usynlige reglene i samfunnet som styrer hvordan organisasjoner og mennesker bør oppføre seg. (s. 114: «mere abstrakt betydning og står for de samlende normene og den sosiale atferden som regulerer den måten vi løser samfunnsoppgaver på.»)
• En institusjon kan være:
  • Formelle regler: lover, forskrifter, standarder
  • Uformelle normer: kulturelle forventninger, tradisjoner, «slik gjør vi det her»
  • Verdier og praksiser: det som anses som riktig og legitimt i bransjen
• Eksempler på institusjoner: kvalitetsstandarder (ISO), samfunnets forventning om bærekraft, lover om HMS, uskrevne regler som «ledere bør være transparente», bransjenormer som «CV og intervju brukes i rekruttering».

Forskjellen mellom institusjon og virksomhet

Institusjon	Virksomhet (organisasjon)
Regelverk, normer, forventninger	Konkret aktør: bedrift, skole, sykehus, kommune, fabrikk
Form for «hvordan ting bør være»	Operer inni et institusjonelt landskap
Påvirker alle aktører i et felt	Må tilpasse seg institusjonene for å få legitimitet
Usynlige rammer og forventninger	Konkret enhet som prøver å oppfylle institusjonenes regler/forventninger

Hovedbegreper i institusjonell teori

• Institusjoner: strukturer og mekanismer i samfunnet som påvirker organisasjoner – lover, regler, normer, kulturelle koder.
• Isomorfisme: prosessen der organisasjoner blir mer like hverandre over tid som et resultat av press fra institusjonene. (Press til å konformere fører til likhet i form/struktur.)
• Legitimitet: organisasjoners behov for å bli anerkjent som gyldige og akseptable av samfunnet og andre aktører.

Legitimitet

• Definisjon: Legitimitet refererer til anerkjennelsen av noe som rettmessig, gyldig eller akseptabelt. Legitimitet betyr at andre oppfatter deg som riktig, troverdig og akseptabel.
• At noe har legitimitet betyr at det er bred aksept for det, enten fordi det er godkjent gjennom lovregulering eller fordi det av andre grunner oppfattes som rettferdig/rettmessig.
• Sosial legitimitet (Suchman 1995): «En generalisert oppfatning eller antagelse om at organisasjonens aktiviteter er ønskelige, velegnede eller passende innenfor et sosialt konstruert system av normer, antagelser og definisjoner.»
• Tre typer:
  • Juridisk legitimitet: Når noe er i samsvar med loven.
  • Sosial legitimitet: Når noe er akseptert og støttet av samfunnet eller en gruppe mennesker.
  • Politisk legitimitet: Når en regjering eller leder har støtte og anerkjennelse fra folket.
• Hvorfor viktig: legitimitet gir autoritet og troverdighet til handlinger, beslutninger og institusjoner.

Ansvarstyper (kapittel 5)

• Moralsk ansvar: Handler om etikk og moral. Refererer til individers eller organisasjoners plikt til å handle rettferdig og etisk. Eksempel: hjelpe noen i nød fordi det er det rette å gjøre.
• Juridisk ansvar: Handler om loven. Plikten til å følge lover/regler, og konsekvensene av å bryte dem. Eksempel: betale skatt fordi det er lovpålagt.
• Kausalt ansvar: Handler om årsakssammenheng. Refererer til hvem eller hva som forårsaket en hendelse. Eksempel: forårsaker man en bilulykke, har man kausalt ansvar for skadene.
• Formelt ansvar: Offisielle roller og plikter innenfor en organisasjon/struktur. Spesifikke oppgaver og ansvarsområder tildelt en person/enhet. Eksempel: en leder med formelt ansvar for å ta beslutninger.

Kan en virksomhet være moralsk ansvarlig?

Spørsmål med to leire i litteraturen (s. 119, 121):

• Thurlow & Poyner – NEI (s. 119): Bare enkeltmennesker kan ha moralsk ansvar i ekte forstand.
• Peter French – JA (s. 121): Virksomheter er moralske aktører.
• Foreleserens konklusjon: Virksomheter kan være ansvarlige, men ikke på samme måte som enkeltmennesker.

Definisjon av samfunnsansvar (Buchholtz & Carroll 2009:40)

«Bedriftens samfunnsansvar er det sosiale ansvaret bedriften har til samfunnets økonomiske, juridiske, etiske og filantropiske forventninger til organisasjoner på et gitt tidspunkt.»

(Carroll, A.B. og Buchholtz, A.K. (2009). Business and Society: Ethics and Stakeholder Management, 7. utg.)

Interessent (stakeholder) vs. eier (shareholder)

• Shareholder – andelseier (aksjonær)
• Stakeholder – interessent: enhver som påvirkes av eller påvirker virksomheten

3. Teorier, modeller og rammeverk

Institusjonell teori

• Definisjon: Et rammeverk for å forstå hvordan institusjoner (lover, normer, kulturelle koder) påvirker organisasjoner og deres atferd. Teorien fokuserer på hvordan organisasjoner tilpasser seg og overlever i sitt miljø ved å følge etablerte regler og normer.
• Hjelper oss å forstå hvorfor organisasjoner oppfører seg på bestemte måter og hvordan de tilpasser seg endringer i sitt miljø.

Richard W. Scotts tre søyler (s. 123, Tabell 5.1 s. 115)

Scotts søyler er en måte å forstå hvordan institusjoner påvirker organisasjoner.

1. Regulative søyler:
   • Lover, regler, forskrifter som organisasjoner må følge.
   • Gir struktur og stabilitet gjennom formelle regler og sanksjoner.
   • Spørsmålet søylen besvarer: «Hva er lovlig?» («Samfunnets lover, regler»).
2. Normative søyler:
   • Normer og verdier som påvirker hvordan organisasjoner og individer oppfører seg.
   • Hva som anses som riktig og passende i en gitt kontekst.
   • Spørsmålet: «Hva er rett og rettferdig?» («Samfunnets normer»).
3. Kulturell-kognitive søyler:
   • De delte forståelsene og troene som former hvordan vi ser verden og oppfører oss.
   • De grunnleggende antakelsene og tankemønstrene som er tatt for gitt.
   • Spørsmålet: «Hva er fornuftig?» («Slik gjør vi det her»).

Interessentteori (Stakeholder Theory) – Kapittel 7

• Hovedidé: God virksomhetsledelse handler om å balansere hensynet til alle som påvirkes av eller påvirker virksomheten – ikke bare aksjonærene.
• To trinn: 1) kartlegg interessentene, 2) gå i dialog.

R. Edward Freeman (f. 1951) – «faren» til stakeholderteorien

• Amerikansk professor i forretningsetikk ved University of Virginia.
• Mest kjente verk: Strategic Management: A Stakeholder Approach (1984).
• Utfordret tradisjonell tanke om at en bedrifts eneste formål er å maksimere avkastning for eierne (shareholders).
• Mente at virksomheter må forstå seg som en del av et bredere økosystem av interessenter.

Milton Friedman (1912–2006) – Shareholder value

• Amerikansk økonom, statistiker, samfunnsdebattant. Sentral figur i Chicago-skolen.
• Nobelprisen i økonomi 1976.
• Kjent for monetarisme, kritikk av statlig inngripen, og teorien om shareholder value: «The business of business is business» (1970).
• Står for smal stakeholder-definisjon: kun aksjonærer/eiere.

Friedman vs. Freeman (kjernedebatt)

• Shareholder theory (Friedman) vs. Stakeholder theory (Freeman): kun aksjonærer vs. alle interessenter.

Freemans primære og sekundære interessenter

• Primære: ansatte, kunder, eiere, investorer, leverandører, lokalsamfunn. (De som har direkte transaksjonelle bånd til virksomheten.)
• Sekundære: frivillige organisasjoner, aktivister, myndigheter, medier. (Påvirker eller påvirkes uten direkte kontraktsforhold.)

Kartlegging i 4 nivåer (pensum)

• Nivå 1: Ansatte (kap. 7.3) – lønnsfastsettelse (LO), HMS, formelle lover/reguleringer i Norge.
• Nivå 2: Direkte berørte – kunder, brukere, leverandører. Markedsføringsregulering – spesielt barnevern/forbrukerlovgivning.
• Nivå 3: Indirekte berørte – myndigheter, media, frivillige organisasjoner, aktivister. Varierer fra bedrift til bedrift.
• Nivå 4: Virksomhetens globale ansvar. Politisk samfunnsansvar: «en utvidet styringsmodell der private bedrifter bidrar til global regulering og tilby offentlige goder.» (s. 159). Miljømessige og sosiale utfordringer generelt – ikke bare berørte. FNs bærekraftsmål.

Bredt vs. smalt syn på legitime stakeholders (ikke-pensum, men gjennomgått)

Skala fra smal (kun aksjonærer, Friedman 1970) til bred (alt påvirket av virksomheten, Starik 1994):

• Shareholders and owners only (Friedman, 1970)
• Those the business relies upon to survive (Freeman 2004; Starik 1993)
• Anyone that can influence the business (Drucker 1988; Gray, Owen, Adams 1996)
• Anyone affected by the business (Freeman, 1984)
• Anything affected by the business (Starik, 1994 – inkluderer natur)

Mitchells modell (1997) – stakeholder-salience

Ronald K. Mitchell, sammen med Bradley R. Agle og Donna J. Wood, publiserte i 1997 «Toward a Theory of Stakeholder Identification and Salience» (Academy of Management Review). En av de mest siterte artiklene innen moderne ledelses- og stakeholderforskning.

Modellen kartlegger interessenter etter tre dimensjoner (s. 163):

Dimensjon	Definisjon (s. 163)
Makt (power)	I hvilken grad interessentene har evne til å tvinge gjennom sin vilje.
Legitimitet (legitimacy)	I hvilken grad interessentene har et sosialt akseptert krav mot organisasjonen som det forventes at organisasjonen skal leve opp til.
Hastverk / Viktighet (urgency)	I hvilken grad interessentenes krav oppfattes som tvingende nødvendig, noe det haster å gjøre noe med.

Salience-klassifisering (hvor «viktig» en interessent er)

• Avgjørende (definitive) – 3 krefter: Har makt + legitimitet + hastverk. Må prioriteres høyest. (Snittet av alle tre sirkler i Venn-diagrammet.)
• 2 krefter – tre typer:
  • Dominerende: Makt + legitimitet (mangler hastverk)
  • Avhengig: Legitimitet + hastverk (mangler makt)
  • Farlig: Makt + hastverk (mangler legitimitet) – ofte voldelige/illegale grupper
• 1 kraft – tre typer:
  • Sovende (dormant): Bare makt
  • Frivillig (discretionary): Bare legitimitet
  • Krevende (demanding): Bare hastverk

Venn-diagrammet på s. 163 viser tre overlappende sirkler (Makt, Legitimitet, Hastverk) og de 7 mulige kombinasjonene.

4. Sentrale poeng (hovedinnsikter)

• Institusjon ≠ organisasjon. Institusjon er de usynlige reglene; organisasjonen er den konkrete aktøren.
• Organisasjoner overlever ved å tilpasse seg institusjonene og dermed få legitimitet. Uten legitimitet mister man støtte fra omverdenen.
• Isomorfisme forklarer hvorfor organisasjoner i samme felt blir like hverandre over tid – press fra institusjonene presser dem mot konformitet.
• Scotts tre søyler gir et språk for hvilken type institusjonelt press det er snakk om: regulativ (lover), normativ (verdier/normer) eller kulturell-kognitiv (tatt for gitt-antakelser).
• Det er en pågående filosofisk debatt om virksomheter kan være moralsk ansvarlige (French: ja; Thurlow & Poyner: nei). Konklusjon: ja, men ikke på samme måte som enkeltmennesker. Skill mellom moralsk, juridisk, kausalt og formelt ansvar.
• Friedman vs. Freeman er kjernedebatten i samfunnsansvar:
  • Friedman: «The business of business is business» – ansvar = maksimere aksjonærverdi innenfor lovens rammer.
  • Freeman: virksomheten har ansvar overfor alle interessenter (ansatte, kunder, eiere, leverandører, lokalsamfunn, samfunnet for øvrig).
• Interessentkartlegging er det praktiske håndverket: i Freemans modell skiller man primære og sekundære; i pensumets 4-nivåmodell går man fra ansatte (nivå 1) til globalt ansvar (nivå 4).
• Mitchells modell gir et beslutningsverktøy for prioritering: hvilke interessenter krever umiddelbar oppmerksomhet? Svar: de avgjørende (makt + legitimitet + hastverk).
• Politisk samfunnsansvar (nivå 4): private bedrifter får større rolle i global regulering – bidrar til offentlige goder der stater ikke strekker til. Knyttes til FNs bærekraftsmål.

5. Eksempler og illustrasjoner

• Institusjoner: ISO-kvalitetsstandarder, samfunnets forventning om bærekraft, lover om HMS, uskrevne regler som «ledere bør være transparente», bransjenormen om at man bruker CV og intervju i rekruttering.
• Stakeholder-kart fra boken (s. 27 i forelesningen): bedrift i sentrum, omkranset av eiere, investorer, aktivistgrupper, kunder, forbrukerorganisasjoner, fagforeninger, ansatte, handelsorganisasjoner, konkurrenter, leverandører, myndigheter, politiske grupper.
• Nivå 1-eksempel: Lønnsfastsettelse i Norge går via LO, HMS-regulering, kontrastert med Kina (henvist til video).
• Nivå 2-eksempel: Markedsføringsregulering – spesielt beskyttelse av barn.
• Friedman-Freeman-debatten: gjennomgående eksempel på den prinsipielle uenigheten om virksomhetens formål.

6. Eksamens-relevans

Uke 6 er kjernepensum for Oppgave 3 (Samfunnsansvar) og svært ofte brukt i Oppgave 4 (Case):

• Definisjonen av institusjon vs. virksomhet kommer nesten alltid – husk: institusjon = regler/normer/forventninger, virksomhet = konkret aktør.
• Scotts tre søyler (regulativ, normativ, kulturell-kognitiv) – kunne navngi opphavspersonen (Richard W. Scott) og forklare hver søyle med eksempel.
• Isomorfisme + legitimitet: hvorfor blir organisasjoner like, og hvorfor er legitimitet viktig?
• Tre typer legitimitet (juridisk, sosial, politisk) – husk Suchmans definisjon (1995) for sosial legitimitet.
• Friedman vs. Freeman – sammenlikn shareholder- og stakeholder-teorien. Hva er styrker/svakheter?
• Freemans definisjon av interessent og primære vs. sekundære interessenter med eksempler.
• Kartleggingsnivå 1–4 – Norge på nivå 1, globalt ansvar på nivå 4.
• Mitchells modell (1997): makt, legitimitet, hastverk. Tre kombinasjoner med tre dimensjoner gir 7 kategorier (avgjørende, dominerende, avhengig, farlig, sovende, frivillig, krevende). Husk: avgjørende = alle tre.
• Buchholtz & Carrolls definisjon av samfunnsansvar (økonomisk, juridisk, etisk, filantropisk).
• Fire ansvarstyper (moralsk, juridisk, kausalt, formelt) – kan komme som kortsvar.
• Debatten om virksomheters moralske ansvar (French ja, Thurlow & Poyner nei).
• Politisk samfunnsansvar og kobling til FNs bærekraftsmål.

7. Mulige eksamenspørsmål med skissesvar

1. Hva er forskjellen mellom en institusjon og en virksomhet (organisasjon) i institusjonell teori?

   • Institusjon = de usynlige reglene, normene og forventningene i samfunnet (formelle: lover/forskrifter; uformelle: tradisjoner; verdier/praksiser). Virksomhet = konkret aktør (bedrift, skole, sykehus) som opererer inni det institusjonelle landskapet og må tilpasse seg for å få legitimitet. Institusjon = «hvordan ting bør være»; virksomhet = «hvem som prøver å oppfylle det».

2. Beskriv Richard W. Scotts tre søyler i institusjonell teori, og gi et eksempel på hver.

   • Regulativ søyle: lover, regler, sanksjoner. Eks: arbeidsmiljøloven. Svarer på «hva er lovlig?».
   • Normativ søyle: normer og verdier om hva som er passende. Eks: forventning om at ledere er transparente. Svarer på «hva er rett og rettferdig?».
   • Kulturell-kognitiv søyle: tatt for gitt-antakelser og delt forståelse. Eks: «slik gjør vi det her» med CV og intervju i rekruttering. Svarer på «hva er fornuftig?».

3. Forklar begrepene isomorfisme og legitimitet i institusjonell teori.

   • Isomorfisme: prosessen der organisasjoner blir mer like hverandre over tid på grunn av press fra institusjonene. Legitimitet: organisasjoners behov for å bli anerkjent som gyldige og akseptable av samfunnet. Sammen forklarer de hvorfor organisasjoner konformerer: de søker legitimitet, og resultatet er at de blir like.

4. Hva er sosial legitimitet ifølge Suchman (1995)?

   • «En generalisert oppfatning eller antagelse om at organisasjonens aktiviteter er ønskelige, velegnede eller passende innenfor et sosialt konstruert system av normer, antagelser og definisjoner.» Tre typer legitimitet: juridisk (lov), sosial (samfunnsaksept), politisk (folkets støtte til ledelse).

5. Sammenlign Friedmans shareholder-teori og Freemans stakeholder-teori.

   • Friedman (1970): virksomhetens eneste sosiale ansvar er å maksimere profitt for aksjonærene innenfor lovens rammer. «The business of business is business.» Chicago-skolen, smal forståelse av ansvar.
   • Freeman (1984): virksomheten må balansere hensynet til alle som påvirkes av eller påvirker den – ansatte, kunder, eiere, leverandører, lokalsamfunn, samfunn. Bredere ansvar. Bredere forståelse av legitimitet og bærekraft.
   • Diskuter: Freemans teori passer bedre med moderne CSR/ESG; Friedmans har styrke i klarhet og prinsippet om eieransvar.

6. Hva er primære og sekundære interessenter ifølge Freeman? Gi eksempler.

   • Primære: ansatte, kunder, eiere, investorer, leverandører, lokalsamfunn. Har direkte transaksjonelt forhold til virksomheten.
   • Sekundære: frivillige organisasjoner, aktivister, myndigheter, medier. Påvirker/påvirkes uten direkte kontraktsforhold.

7. Beskriv Mitchells modell for stakeholder-kartlegging og forklar de tre dimensjonene.

   • Modell fra Mitchell, Agle & Wood (1997) bruker tre dimensjoner: Makt (evne til å tvinge gjennom vilje), Legitimitet (sosialt akseptert krav mot organisasjonen), Hastverk/viktighet (krav som er tvingende nødvendig). Kombinasjoner gir 7 kategorier: avgjørende (alle tre); dominerende (makt + legitimitet); avhengig (legitimitet + hastverk); farlig (makt + hastverk); sovende (kun makt); frivillig (kun legitimitet); krevende (kun hastverk). Avgjørende interessenter må prioriteres høyest.

8. Beskriv den 4-nivå kartleggingen av interessenter som er gjennomgått i forelesningen.

   • Nivå 1: Ansatte (HMS, lønnsfastsettelse via LO).
   • Nivå 2: Direkte berørte (kunder, brukere, leverandører; markedsføringsregulering).
   • Nivå 3: Indirekte berørte (myndigheter, media, frivillige organisasjoner, aktivister).
   • Nivå 4: Globalt ansvar – politisk samfunnsansvar, FNs bærekraftsmål.

9. Kan en virksomhet være moralsk ansvarlig? Diskuter med utgangspunkt i pensum.

   • To posisjoner: Peter French (s. 121): JA – virksomheter er moralske aktører som kan handle, ha intensjoner, holdes ansvarlig. Thurlow & Poyner (s. 119): NEI – moralsk ansvar krever bevissthet og intensjon som bare individer har. Foreleserens konklusjon: virksomheter kan være ansvarlige, men ikke på samme måte som enkeltmennesker. Skill mellom moralsk, juridisk, kausalt og formelt ansvar.

10. Hva er Buchholtz og Carrolls definisjon av bedriftens samfunnsansvar?

    • «Bedriftens samfunnsansvar er det sosiale ansvaret bedriften har til samfunnets økonomiske, juridiske, etiske og filantropiske forventninger til organisasjoner på et gitt tidspunkt.» (Buchholtz & Carroll, 2009:40). Fire dimensjoner: økonomisk (lønnsom drift), juridisk (lover), etisk (riktige handlinger), filantropisk (frivillige bidrag).

11. Forklar begrepet politisk samfunnsansvar (s. 159).

    • «En utvidet styringsmodell der private bedrifter bidrar til global regulering og tilby offentlige goder.» Begrunnes med at nasjonalstaten ikke alene kan håndtere globale miljømessige og sosiale utfordringer. Knyttes til FNs bærekraftsmål.

12. Case-bruk: Hvordan kan Mitchells modell brukes til å analysere en konflikt mellom en bedrift og en miljøaktivistgruppe?

    • Miljøgruppen mangler ofte makt (lav økonomisk/juridisk makt) men har legitimitet (samfunnsstøtte) og hastverk (klimakrise). Etter Mitchells modell er de da en avhengig interessent (legitimitet + hastverk) – krever støtte fra andre med makt (medier, myndigheter, investorer) for å bli avgjørende. Bedriften bør likevel anerkjenne legitimiteten i kravene og søke dialog tidlig før gruppen, sammen med allierte, oppnår makt og dermed flytter seg fra «avhengig» til «avgjørende». Kombiner med Scotts søyler: normativ + kulturell-kognitiv press kan over tid bli regulativt (nye lover).

---

Lynrepetisjon – det aller viktigste

Uke 5 (Etikk 3):

• Likhet vs. rettferdighet (likhet = samme; rettferdighet = rimelig).
• Ikke-skade (kjent risiko) vs. føre-var (usikker risiko).
• Tradisjonelle teorier: utilitarisme, egoisme, hedonisme, pliktetikk (Kant), dydsetikk (Aristoteles).
• Navigasjonshjulet (Kvalnes): Juss, Identitet, Moral, Omdømme, Økonomi, Etikk.
• Crane & Mattens 5-fasemodell.

Uke 6 (Institusjon, Stakeholder):

• Institusjon = regler/normer/forventninger. Virksomhet = konkret aktør.
• Scotts tre søyler: regulativ, normativ, kulturell-kognitiv.
• Isomorfisme, legitimitet (juridisk, sosial, politisk).
• Friedman (shareholder) vs. Freeman (stakeholder).
• Buchholtz & Carrolls definisjon av samfunnsansvar (økonomisk, juridisk, etisk, filantropisk).
• Mitchells modell (1997): makt + legitimitet + hastverk → 7 kategorier (avgjørende = alle tre).
• 4-nivå kartlegging: ansatte → direkte berørte → indirekte berørte → globalt ansvar.
• Politisk samfunnsansvar + FNs bærekraftsmål.