SMF/app/data/quiz.json

[
  {
    "id": "q-001",
    "category": "etikk",
    "week": 2,
    "question": "Hva er forskjellen mellom etikk og moral ifølge pensum?",
    "options": [
      "Etikk er praktiske normer, moral er teoretisk refleksjon",
      "Etikk er et fag og systematisk refleksjon, moral er personlige/felles oppfatninger lært gjennom omgang med andre",
      "Etikk er lovregulert, moral er frivillig",
      "Det er ingen reell forskjell mellom dem"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Etikk er et fag og systematisk refleksjon over hva som er rett og galt, læres gjennom studier. Moral er de personlige og felles oppfatningene om rett og galt, læres gjennom omgang med andre mennesker."
  },
  {
    "id": "q-002",
    "category": "etikk",
    "week": 3,
    "question": "Hvilket av de seks etiske prinsippene handler om at like tilfeller skal behandles likt?",
    "options": [
      "Rettferdighetsprinsippet",
      "Autonomiprinsippet",
      "Likhetsprinsippet",
      "Velgjørenhetsprinsippet"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "Likhetsprinsippet (Principle of equality) sier at like tilfeller skal behandles likt, og at alle skal få de samme mulighetene. Rettferdighetsprinsippet handler derimot om rimelig behandling tilpasset individuelle behov."
  },
  {
    "id": "q-003",
    "category": "etikk",
    "week": 3,
    "question": "Hva er hovedforskjellen mellom ikke-skade-prinsippet og føre-var-prinsippet?",
    "options": [
      "Ikke-skade gjelder bedrifter, føre-var gjelder myndigheter",
      "Ikke-skade gjelder kjent risiko, føre-var gjelder usikker, potensielt alvorlig risiko",
      "Ikke-skade er lovpålagt, føre-var er frivillig",
      "Det er ingen forskjell – de er synonymer"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Ikke-skade-prinsippet (non-maleficence) anvendes når risikoen er kjent. Føre-var-prinsippet anvendes ved vitenskapelig usikkerhet der mulige skader kan være alvorlige eller uopprettelige – manglende kunnskap er ikke grunn til å gjøre ingenting."
  },
  {
    "id": "q-004",
    "category": "etikk",
    "week": 4,
    "question": "Hvem regnes som grunnleggeren av pliktetikken og det kategoriske imperativ?",
    "options": [
      "John Stuart Mill",
      "Immanuel Kant",
      "Aristoteles",
      "Jürgen Habermas"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Immanuel Kant (1724-1804) er pliktetikkens grunnlegger. Hans kategoriske imperativ sier at man skal handle etter regler som kunne vært universelle, og behandle mennesker som mål – aldri kun som middel."
  },
  {
    "id": "q-005",
    "category": "etikk",
    "week": 4,
    "question": "Hvilken etisk teori sier at en handling er moralsk riktig hvis den gir størst mulig lykke til flest mulig?",
    "options": [
      "Pliktetikk",
      "Dydsetikk",
      "Utilitarisme",
      "Diskursetikk"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "Utilitarismen, hovedsakelig knyttet til John Stuart Mill, sier at en handling er moralsk riktig hvis den maksimerer nytte – det vil si størst mulig lykke eller velvære for flest mulig mennesker. Det er en form for konsekvensetikk."
  },
  {
    "id": "q-006",
    "category": "etikk",
    "week": 4,
    "question": "Hvilken etiker stilte spørsmålet 'Hva ville et godt menneske gjort?' og fokuserte på karakter og dyder?",
    "options": [
      "Immanuel Kant",
      "Jeremy Bentham",
      "Aristoteles",
      "Adam Smith"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "Aristoteles er grunnleggeren av dydsetikken (virtue ethics). Den fokuserer på menneskets karakter og dyder (mot, ærlighet, visdom). Praktisk klokskap (phronesis) og eudaimonia (det gode liv) er sentrale begreper."
  },
  {
    "id": "q-007",
    "category": "etikk",
    "week": 4,
    "question": "Hvilken formulering er Kants 'humanitetsformulering' av det kategoriske imperativ?",
    "options": [
      "Handle etter den maksimen du kan ville skal bli allmenn lov",
      "Handle slik at du alltid bruker menneskeheten som et mål, aldri bare som et middel",
      "Den største lykke for det største antall",
      "Vær et godt menneske med praktisk klokskap"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Kants humanitetsformulering sier: 'Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i din egen person og i enhver annens person samtidig som et formål og aldri bare som et middel.' I næringsliv betyr dette at ansatte ikke kun skal ses som produksjonsfaktorer."
  },
  {
    "id": "q-008",
    "category": "etikk",
    "week": 5,
    "question": "Hvilket prinsipp i Kvalnes' navigasjonshjul stiller spørsmålet 'Er det lovlig?'",
    "options": [
      "Etikk",
      "Moral",
      "Juss",
      "Omdømme"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "Juss-sektoren i Kvalnes' navigasjonshjul stiller spørsmålet 'Er det lovlig?'. De seks sektorene er: Juss (lovlig?), Identitet/verdi (samsvar med verdier?), Moral (riktig?), Omdømme (troverdighet?), Økonomi (lønner det seg?), Etikk (lar det seg begrunne?)."
  },
  {
    "id": "q-009",
    "category": "etikk",
    "week": 5,
    "question": "Hvor mange sektorer/perspektiver har Kvalnes' navigasjonshjul?",
    "options": [
      "Fire",
      "Fem",
      "Seks",
      "Syv"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "Navigasjonshjulet har seks sektorer med 'Hva gjør du?' i sentrum: Juss, Identitet/verdi, Moral, Omdømme, Økonomi og Etikk. Modellen brukes for å analysere etiske dilemmaer fra flere perspektiver."
  },
  {
    "id": "q-010",
    "category": "etikk",
    "week": 5,
    "question": "Hva er det første steget i Crane og Mattens 5-fasemodell for etiske beslutninger?",
    "options": [
      "Innsamling av informasjon og vurdering",
      "Identifikasjon av et problem eller mulighet",
      "Valg mellom alternativer",
      "Gjennomføring av beslutning"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Fase 1 i Crane og Mattens modell er Identifikasjon av et problem eller mulighet. Deretter følger: 2) Innsamling/vurdering, 3) Valg mellom alternativer, 4) Gjennomføring, 5) Resultat/læring (sirkulær – sløyfer tilbake til fase 1)."
  },
  {
    "id": "q-011",
    "category": "etikk",
    "week": 4,
    "question": "Hva er hovedforskjellen mellom konsekvensetikk og ikke-konsekvensetikk?",
    "options": [
      "Konsekvensetikk vurderer handlinger ut fra utfall, ikke-konsekvensetikk ut fra plikter, regler, karakter eller intensjon",
      "Konsekvensetikk er moderne, ikke-konsekvensetikk er klassisk",
      "Konsekvensetikk gjelder bedrifter, ikke-konsekvensetikk gjelder individer",
      "Konsekvensetikk er deontologisk, ikke-konsekvensetikk er teleologisk"
    ],
    "correct": 0,
    "explanation": "Konsekvensetikk (teleologi) vurderer riktigheten av en handling ut fra dens konsekvenser (eks. utilitarisme). Ikke-konsekvensetikk vurderer handlinger ut fra plikter (Kant), karakter (Aristoteles) eller intensjoner – ikke utfall."
  },
  {
    "id": "q-012",
    "category": "etikk",
    "week": 3,
    "question": "Hva kjennetegner et 'ekte' etisk dilemma ifølge pensum?",
    "options": [
      "Det er klart hva som er riktig, men fristende å velge noe annet",
      "Begge handlingsalternativene er like gode – eller i det minste ikke dårligere valg",
      "Det er en konflikt mellom personlig moral og lovverket",
      "Det handler alltid om bestikkelse i internasjonale forhandlinger"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Et ekte dilemma oppstår når begge handlingsalternativene er like gode – eller i det minste ikke dårligere valg. Et falskt dilemma er når det er klart hva som er riktig, men fristende å velge noe annet (eks. å jukse)."
  },
  {
    "id": "q-013",
    "category": "etikk",
    "week": 3,
    "question": "Hva er forskjellen mellom normativ og deskriptiv etikk?",
    "options": [
      "Normativ etikk beskriver hva folk faktisk gjør, deskriptiv etikk anbefaler hva man bør gjøre",
      "Normativ etikk gir veiledning om hva man bør gjøre, deskriptiv etikk beskriver hva folk faktisk tror og gjør uten å bedømme",
      "Normativ etikk er religiøs, deskriptiv etikk er sekulær",
      "Normativ etikk gjelder individer, deskriptiv etikk gjelder organisasjoner"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Normativ etikk forsøker å fastsette hva som er moralsk riktig og galt, og gir veiledning om hvordan vi bør handle. Deskriptiv etikk beskriver og analyserer hva mennesker faktisk tror om moral og hvordan de handler, uten å bedømme."
  },
  {
    "id": "q-014",
    "category": "etikk",
    "week": 5,
    "question": "Hvilket dyrebart begrep i dydsetikken refererer til 'det gode, blomstrende liv' som normativt mål?",
    "options": [
      "Phronesis",
      "Eudaimonia",
      "Telos",
      "Ataraxia"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Eudaimonia er det gode, blomstrende liv i aristotelisk dydsetikk – det normative målet. Phronesis er den praktiske klokskapen som kreves for å oppnå det. Begge er sentrale begreper i Aristoteles' etikk."
  },
  {
    "id": "q-015",
    "category": "baerekraft",
    "week": 2,
    "question": "Hvem ledet kommisjonen som i 1987 ga den klassiske definisjonen av bærekraftig utvikling?",
    "options": [
      "Kofi Annan",
      "Gro Harlem Brundtland",
      "Kate Raworth",
      "John Elkington"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Gro Harlem Brundtland ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling som i 1987 publiserte rapporten 'Our Common Future'. Definisjonen: 'En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.'"
  },
  {
    "id": "q-016",
    "category": "baerekraft",
    "week": 2,
    "question": "Hva står de tre P-ene i Triple Bottom Line (TBL) for?",
    "options": [
      "People, Profit, Process",
      "People, Planet, Profit",
      "Planet, Politics, Profit",
      "People, Performance, Planet"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Triple Bottom Line (Elkington 1997) består av de tre P-ene: People (sosiale forhold), Planet (miljø/økologi) og Profit (økonomi). Disse kalles også de 'tre pilarene' av bærekraft."
  },
  {
    "id": "q-017",
    "category": "baerekraft",
    "week": 2,
    "question": "Hvor mange bærekraftsmål (SDGs) og delmål har FN vedtatt for 2030?",
    "options": [
      "15 mål og 150 delmål",
      "17 mål og 169 delmål",
      "20 mål og 200 delmål",
      "12 mål og 100 delmål"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "FNs bærekraftsmål (SDG) består av 17 mål og 169 delmål, vedtatt i 2015 med frist i 2030. Alle målene skal oppnås – det er ingen prioritering eller rangering."
  },
  {
    "id": "q-018",
    "category": "baerekraft",
    "week": 11,
    "question": "Hvem utviklet smultringmodellen (Doughnut Economics)?",
    "options": [
      "John Elkington",
      "Kate Raworth",
      "Michael Porter",
      "Johan Rockström"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Smultringmodellen ble utviklet av økonomen Kate Raworth (2017). Den indre sirkelen er det sosiale fundamentet (grunnleggende behov), den ytre sirkelen er det økologiske taket (planetens tålegrenser). Mellom dem ligger 'et trygt og rettferdig rom for menneskeheten'."
  },
  {
    "id": "q-019",
    "category": "baerekraft",
    "week": 11,
    "question": "Hvor mange planetariske tålegrenser (planetary boundaries) er det i rammeverket fra Stockholm Resilience Centre?",
    "options": [
      "Syv",
      "Åtte",
      "Ni",
      "Ti"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "Rammeverket har ni tålegrenser: klimaendringer, tap av biologisk mangfold, nitrogen-/fosforsyklus, havforsuring, endringer i arealbruk, ferskvannsforbruk, atmosfærisk aerosolkonsentrasjon, ozonlagsnedbrytning og nye kjemiske stoffer."
  },
  {
    "id": "q-020",
    "category": "baerekraft",
    "week": 11,
    "question": "Hva utgjør den indre sirkelen i smultringmodellen?",
    "options": [
      "Økologisk tak / planetens tålegrenser",
      "Sosialt fundament med grunnleggende behov",
      "Profittmargin",
      "Bedriftens kjernevirksomhet"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Den indre sirkelen i smultringmodellen er det sosiale fundamentet – grunnleggende behov som mat, vann, helse, utdanning, likestilling, bolig, energi, fred, inntekt og arbeid. Å falle innenfor betyr underforbruk."
  },
  {
    "id": "q-021",
    "category": "baerekraft",
    "week": 11,
    "question": "Hva er hovedforskjellen på sirkulær og lineær økonomi?",
    "options": [
      "Sirkulær økonomi er digital, lineær er fysisk",
      "Lineær følger Take-Make-Use-Waste, sirkulær fokuserer på gjenbruk, reparasjon og resirkulering for å minimere avfall",
      "Sirkulær økonomi gjelder kun små bedrifter, lineær gjelder store",
      "Sirkulær økonomi er kun et teoretisk konsept uten praktisk anvendelse"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Lineær økonomi følger Take-Make-Use-Waste og gir mye avfall. Sirkulær økonomi søker å minimere skade ved å resirkulere, gjenbruke, reparere og regenerere produkter/materialer for å redusere avfall og ressursbruk."
  },
  {
    "id": "q-022",
    "category": "baerekraft",
    "week": 11,
    "question": "Hvem regnes som 'faren' til mikrofinansiering og grunnla Grameen Bank?",
    "options": [
      "Milton Friedman",
      "Adam Smith",
      "Mohammad Yunus",
      "Howard Bowen"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "Mohammad Yunus grunnla Grameen Bank i Bangladesh i 1976 og fikk Nobels fredspris. Mikrofinansiering gir små lån, spareordninger og finansielle tjenester til mennesker (særlig kvinner) som ikke har tilgang til tradisjonelle banker."
  },
  {
    "id": "q-023",
    "category": "baerekraft",
    "week": 16,
    "question": "Hva kjennetegner 'motvekst' (degrowth) som bevegelse?",
    "options": [
      "Den krever at all økonomisk aktivitet stanses",
      "Den utfordrer ideen om uendelig økonomisk vekst og prioriterer bærekraft og livskvalitet over BNP-vekst",
      "Den ønsker å øke BNP-veksten til 5 % per år",
      "Den fokuserer kun på lokal handel uten internasjonalt perspektiv"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Motvekst (degrowth) utfordrer ideen om uendelig vekst og argumenterer for at vekst kan styres mot bærekraft og livskvalitet. Fire pilarer: ressursbevissthet, rettferdighet, lokalisering og livskvalitet. Limits to Growth (1972) var en sentral inspirasjon."
  },
  {
    "id": "q-024",
    "category": "baerekraft",
    "week": 16,
    "question": "Hvem argumenterer for at 'grønn vekst' ikke er mulig fordi vi bare ser relativ – ikke absolutt – frikobling?",
    "options": [
      "Milton Friedman",
      "Jason Hickel",
      "Michael Porter",
      "Joel Bakan"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Jason Hickel, kjent fra boken 'Less is More: How Degrowth Will Save the World', kritiserer grønn vekst. Han mener at absolutt frikobling (utslipp ned mens BNP vokser) ikke er realistisk – kun relativ frikobling (utslipp øker mindre enn BNP) observeres."
  },
  {
    "id": "q-025",
    "category": "baerekraft",
    "week": 7,
    "question": "Hvilken modell viser at økonomien er innebygget i samfunnet, som igjen er innebygget i biosfæren?",
    "options": [
      "Carrolls pyramide",
      "Triple Bottom Line",
      "SDG-bryllupskaken (Stockholm Resilience Centre)",
      "Mitchells modell"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "SDG-bryllupskaken (Stockholm Resilience Centre) viser SDGene i tre lag: Biosphere (SDG 6, 13, 14, 15) som grunnlag, Society over (SDG 1-5, 7, 11, 16) og Economy øverst (SDG 8, 9, 10, 12). SDG 17 binder alt sammen. Økonomien er innebygget i samfunnet og biosfæren."
  },
  {
    "id": "q-026",
    "category": "samfunn",
    "week": 8,
    "question": "Hvilket nivå utgjør grunnlaget i Carrolls CSR-pyramide (1991)?",
    "options": [
      "Juridisk ansvar",
      "Etisk ansvar",
      "Økonomisk ansvar",
      "Filantropisk ansvar"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "I Carrolls CSR-pyramide (1991) er økonomisk ansvar grunnlaget – 'Vær lønnsom'. Pyramiden bygges nedenfra: Økonomisk → Juridisk → Etisk → Filantropisk. Bedriften må være lønnsom for å eksistere og kunne oppfylle de andre ansvarsformene."
  },
  {
    "id": "q-027",
    "category": "samfunn",
    "week": 8,
    "question": "Hvilket av disse er det øverste nivået i Carrolls pyramide?",
    "options": [
      "Økonomisk ansvar (vær lønnsom)",
      "Filantropisk/frivillig ansvar (vær en god bedriftsborger)",
      "Etisk ansvar (vær etisk)",
      "Juridisk ansvar (adlyd loven)"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Filantropisk/frivillig ansvar er øverst i Carrolls pyramide – 'Vær en god bedriftsborger'. Det handler om å yte ressurser til samfunnet og forbedre livskvalitet (gaver, støtte til lokalmiljø). Den er frivillig, ikke obligatorisk."
  },
  {
    "id": "q-028",
    "category": "samfunn",
    "week": 6,
    "question": "Hvilken teoretiker står bak utsagnet 'The business of business is business'?",
    "options": [
      "R. Edward Freeman",
      "Milton Friedman",
      "Howard Bowen",
      "Adam Smith"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Milton Friedman (1912-2006), Nobelprisvinner og sentral i Chicago-skolen, formulerte i 1970 at bedriftens eneste samfunnsansvar er å maksimere profitt for aksjonærene innenfor lovens rammer. Han står for shareholder-modellen."
  },
  {
    "id": "q-029",
    "category": "samfunn",
    "week": 6,
    "question": "Hvem regnes som 'faren' til stakeholder-teorien?",
    "options": [
      "Milton Friedman",
      "Howard Bowen",
      "R. Edward Freeman",
      "Archie Carroll"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "R. Edward Freeman (f. 1951), amerikansk professor i forretningsetikk, regnes som faren til stakeholder-teorien. Hans bok 'Strategic Management: A Stakeholder Approach' (1984) argumenterte for at bedrifter har ansvar overfor alle interessenter, ikke bare aksjonærene."
  },
  {
    "id": "q-030",
    "category": "samfunn",
    "week": 6,
    "question": "Hvor mange dimensjoner har Mitchells modell for interessentkartlegging?",
    "options": [
      "To",
      "Tre",
      "Fire",
      "Fem"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Mitchells modell (Mitchell, Agle & Wood 1997) bruker tre dimensjoner: Makt (power), Legitimitet (legitimacy) og Hastverk (urgency). Kombinasjonene gir 7 kategorier av interessenter."
  },
  {
    "id": "q-031",
    "category": "samfunn",
    "week": 6,
    "question": "Hva kalles en interessent som har alle tre dimensjoner (makt, legitimitet og hastverk) i Mitchells modell?",
    "options": [
      "Dominerende",
      "Farlig",
      "Avgjørende (definitive)",
      "Sovende"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "Avgjørende (definitive) interessenter har alle tre dimensjoner – makt, legitimitet og hastverk – og må prioriteres høyest. Andre kombinasjoner: dominerende (makt+legitimitet), avhengig (legitimitet+hastverk), farlig (makt+hastverk)."
  },
  {
    "id": "q-032",
    "category": "samfunn",
    "week": 6,
    "question": "Hvilke tre søyler beskriver Richard W. Scotts institusjonelle teori?",
    "options": [
      "Økonomisk, sosial, miljømessig",
      "Regulativ, normativ, kulturell-kognitiv",
      "Strukturell, politisk, kulturell",
      "Juridisk, etisk, økonomisk"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Richard W. Scotts tre søyler er: Regulativ (lover/regler – 'hva er lovlig?'), Normativ (normer/verdier – 'hva er rett og rettferdig?'), og Kulturell-kognitiv (delte forståelser – 'hva er fornuftig?' / 'slik gjør vi det her')."
  },
  {
    "id": "q-033",
    "category": "samfunn",
    "week": 6,
    "question": "Hva betyr 'isomorfisme' i institusjonell teori?",
    "options": [
      "At organisasjoner blir mer ulike hverandre over tid",
      "Prosessen der organisasjoner blir mer like hverandre over tid som resultat av press fra institusjonene",
      "At organisasjoner blir mer transparente",
      "At organisasjoner skifter sektor"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Isomorfisme er prosessen der organisasjoner blir mer like hverandre over tid som et resultat av press fra institusjonene. Organisasjoner søker legitimitet, og dette presset mot konformitet gjør dem like i form/struktur."
  },
  {
    "id": "q-034",
    "category": "samfunn",
    "week": 8,
    "question": "Hva er en negativ eksternalitet?",
    "options": [
      "Et internt etisk dilemma i en bedrift",
      "Kostnader som påvirker tredjeparter uten å reflekteres i markedsprisen",
      "Et tap som rammer aksjonærene",
      "En frivillig CSR-handling utenfor kjernevirksomheten"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "En negativ eksternalitet oppstår når en økonomisk aktivitet påfører kostnader på andre uten at disse reflekteres i markedsprisen. Klassisk eksempel: en fabrikk forurenser en elv – fiskerne lider, men kostnaden fanges ikke opp i produsentens pris."
  },
  {
    "id": "q-035",
    "category": "samfunn",
    "week": 8,
    "question": "Hvem introduserte begrepet 'Creating Shared Value' (CSV) i 2006/2011?",
    "options": [
      "Friedman & Bowen",
      "Mitchell & Wood",
      "Porter & Kramer",
      "Carroll & Buchholtz"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "Michael Porter og Mark Kramer introduserte 'Creating Shared Value' (CSV) i 2006/2011. CSV er en forretningsstrategi der bedrifter skaper økonomisk verdi samtidig som de løser samfunnsmessige utfordringer – integrert i kjernevirksomheten."
  },
  {
    "id": "q-036",
    "category": "samfunn",
    "week": 8,
    "question": "Hva er hovedforskjellen mellom CSR og CSV?",
    "options": [
      "CSR er global, CSV er lokal",
      "CSR gir tilbake ved siden av kjernevirksomheten, CSV integrerer samfunnsforbedring direkte i forretningsstrategien",
      "CSR er ulovlig, CSV er lovlig",
      "CSR gjelder ansatte, CSV gjelder kunder"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "CSR er ofte drevet av eksternt press og handler om å gi tilbake til samfunnet ved siden av kjernevirksomheten. CSV (Porter & Kramer) er en integrert del av bedriftens strategi som kobler samfunnsforbedring direkte til økonomisk verdiskaping."
  },
  {
    "id": "q-037",
    "category": "samfunn",
    "week": 8,
    "question": "Hvem regnes som 'CSR-feltets far' med boken Social Responsibilities of the Businessman (1953)?",
    "options": [
      "Milton Friedman",
      "Howard R. Bowen",
      "Joel Bakan",
      "John Elkington"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Howard R. Bowen er kjent som 'CSR-feltets far' for boken 'Social Responsibilities of the Businessman' (1953). Han introduserte CSR som et normativt begrep: bedrifter har moralsk ansvar utover profitt."
  },
  {
    "id": "q-038",
    "category": "samfunn",
    "week": 8,
    "question": "Hvem skrev boken 'The Corporation' (2004) og argumenterer for at bedrifter er 'institusjonalisert psykopati'?",
    "options": [
      "Naomi Klein",
      "Joel Bakan",
      "Milton Friedman",
      "Adam Smith"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Joel Bakan argumenterer i 'The Corporation' (2004) at bedrifter fungerer som institusjonalisert psykopati pga. juridisk struktur og målet om profittmaksimering. Løsningen er demokratisk styring og myndigheters tilsyn."
  },
  {
    "id": "q-040",
    "category": "samfunn",
    "week": 10,
    "question": "Hva er 'Cause-Related Marketing' (CRM)?",
    "options": [
      "Et lovkrav om å donere 10 % av overskudd til samfunnet",
      "En markedsføringsstrategi der bedriften donerer en del av inntektene eller produktene til et godt formål per kjøp",
      "En investeringsstrategi der man unngår uetiske selskaper",
      "Et obligatorisk rapporteringsrammeverk"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Cause-Related Marketing er en markedsføringsstrategi der bedriften samarbeider med veldedig organisasjon og donerer del av inntekter/produkter per kjøp. Klassisk eksempel: American Express donerte 1 cent per kortbruk til Frihetsgudinnen-restaureringen (1983)."
  },
  {
    "id": "q-041",
    "category": "samfunn",
    "week": 10,
    "question": "Den interne sosiale søyle inneholder tre nivåer. Hvilke?",
    "options": [
      "Strategisk, taktisk, operativ",
      "Obligatorisk (lovpålagt), avtalt (kollektivt/tariff), frivillig (CSR)",
      "Filantropisk, sponsing, CRM",
      "Mikro, meso, makro"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Den interne sosiale søylen deles i tre nivåer: 1) Obligatorisk sosialpolitikk (lovpålagt – arbeidsmiljøloven m.m.), 2) Avtalt sosialpolitikk (kollektive avtaler/fagforeninger), 3) Frivillig sosialpolitikk (CSR-tiltak). Kun det frivillige nivået er strengt sett CSR."
  },
  {
    "id": "q-042",
    "category": "verktoy",
    "week": 12,
    "question": "Hva står CSRD for?",
    "options": [
      "Corporate Social Responsibility Directive",
      "Corporate Sustainability Reporting Directive",
      "Corporate Standardized Reporting Document",
      "Climate Sustainability Reporting Directive"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive – et EU-direktiv som erstatter NFRD og krever omfattende ESG-rapportering med dobbel materialitet og lovpålagt attestasjon."
  },
  {
    "id": "q-043",
    "category": "verktoy",
    "week": 12,
    "question": "Hva betyr 'dobbel vesentlighet' (dobbel materialitet) i CSRD?",
    "options": [
      "At rapporteringen skal gjøres på to språk",
      "Å vurdere både hvordan virksomheten påvirker omgivelsene (impact materiality) OG hvordan eksterne bærekraftsforhold påvirker virksomhetens økonomi (financial materiality)",
      "At alle data må rapporteres to ganger for kvalitetssikring",
      "At rapporten må gjelde både morselskap og datterselskaper"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Dobbel vesentlighet i CSRD krever vurdering av: 1) Påvirkningsvesentlighet – hvordan virksomheten påvirker miljø/samfunn, og 2) Finansiell vesentlighet – hvordan bærekraftsforhold påvirker virksomhetens økonomi. Begge perspektiver må analyseres."
  },
  {
    "id": "q-044",
    "category": "verktoy",
    "week": 12,
    "question": "Hva står GRI for?",
    "options": [
      "Global Risk Indicator",
      "Green Reporting Index",
      "Global Reporting Initiative",
      "Governance Regulation Institute"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "GRI står for Global Reporting Initiative – den mest brukte globale standarden for bærekraftsrapportering, brukt av over 10 000 virksomheter globalt. Anses som det internasjonale 'felles språket' for bærekraftsrapportering."
  },
  {
    "id": "q-045",
    "category": "verktoy",
    "week": 12,
    "question": "Hvilken ISO-standard er knyttet til samfunnsansvar (people-pilaren) og er KUN veiledende (ikke sertifiserbar)?",
    "options": [
      "ISO 9001",
      "ISO 14001",
      "ISO 26000",
      "ISO 45001"
    ],
    "correct": 2,
    "explanation": "ISO 26000 er standarden for samfunnsansvar (people-pilaren) og er kun veiledende – ikke sertifiserbar. ISO 14001 (miljø/planet) og ISO 9001 (kvalitet/profit) er derimot sertifiserbare."
  },
  {
    "id": "q-046",
    "category": "verktoy",
    "week": 12,
    "question": "Når trådte den norske Åpenhetsloven i kraft?",
    "options": [
      "1. januar 2020",
      "1. juli 2022",
      "1. januar 2023",
      "1. juli 2024"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Åpenhetsloven – 'Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold' – trådte i kraft 1. juli 2022. Den krever aktsomhetsvurderinger for ansvarlige arbeidsforhold internt og i leverandørkjeden."
  },
  {
    "id": "q-047",
    "category": "verktoy",
    "week": 12,
    "question": "Hva er hovedforskjellen mellom en reaktiv og en proaktiv tilnærming til bærekraft?",
    "options": [
      "Reaktiv er offentlig, proaktiv er privat",
      "Reaktiv er defensiv (risikominimering, omdømmebeskyttelse), proaktiv integrerer bærekraft i kjernevirksomheten og strategien",
      "Reaktiv er billigere, proaktiv er dyrere",
      "Reaktiv er kortsiktig, proaktiv handler om filantropi"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "Reaktiv tilnærming er defensiv – fokus på risikominimering og omdømmebeskyttelse, etterkommer kun lovkrav. Proaktiv tilnærming integrerer bærekraft i bedriftens kultur og 'DNA' som strategisk mulighet, gir konkurransefortrinn og innovasjon."
  },
  {
    "id": "q-048",
    "category": "verktoy",
    "week": 12,
    "question": "Hva er hovedformålet med EUs Green Deal?",
    "options": [
      "Å innføre ny grønn merverdiavgift i EU",
      "Å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050 med vekst løsrevet fra ressursbruk og ingen utelatt",
      "Å erstatte FN sine bærekraftsmål med europeiske mål",
      "Å forby fossile energikilder umiddelbart"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "EUs Green Deal har tre hovedmål: 1) Ingen netto utslipp av klimagasser innen 2050, 2) Økonomisk vekst løsrevet fra ressursbruk, 3) Ingen person eller sted utelatt. Virkemidler: EU-taksonomi, CSDDD, CSRD og SFDR."
  },
  {
    "id": "q-049",
    "category": "verktoy",
    "week": 16,
    "question": "Hva er det andre steget i de fem implementeringsstegene for bærekraft (Kap. 11)?",
    "options": [
      "Verifikasjon",
      "Interessentdialog",
      "Rapportering",
      "Oppfølging"
    ],
    "correct": 1,
    "explanation": "De fem implementeringsstegene er: 1) Planlegging, 2) Interessentdialog (Kap. 7 – kartlegge interessenter og deres verdier), 3) Rapportering (Kap. 10 – GRI/CSRD), 4) Verifikasjon (ISO 14001 m.m.), 5) Oppfølging (kontinuerlig forbedring)."
  },
  {
    "id": "q-050",
    "category": "verktoy",
    "week": 12,
    "question": "Hvilken norsk lovparagraf gir alle rett til 'et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares'?",
    "options": [
      "Grunnloven § 112",
      "Forurensningsloven § 1",
      "Plan- og bygningsloven § 1.1",
      "Naturmangfoldloven § 1"
    ],
    "correct": 0,
    "explanation": "Grunnloven § 112 gir enhver rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten."
  }
]