SMF/notes/uke02-03-04.md

# SMF2290 – Etikk, bærekraft og samfunnsansvar
## Sammendrag uke 2, 3 og 4 (inkl. diskusjon uke 3)

> Eksamen: **mandag 1. juni 2026 kl. 09:00**, 4 timer skriftlig Inspera, karakter A–F, **ingen hjelpemidler tillatt**.
> 4 oppgaver à 25 %: (1) Etikk, (2) Bærekraft, (3) Samfunnsansvar, (4) Case-drøfting.
> Pensum A: Granum Carson, S. & Skauge, T. (2023) *Etikk for beslutningstakere – Virksomheters bærekraft og samfunnsansvar*, Cappelen Damm.
> Pensum B: Granum Carson, S. & Skauge, T. (2022) *Etikk – teori og praksis*, Cappelen Damm.

---

# UKE 2 – Introduksjon

## 1. Tema og kontekst
Uke 2 introduserer faget SMF2290/SMF2290F (7,5 sp) som et **generisk emne** for økonomistudenter. Emnet er bygget rundt tre hoveddeler:

- **DEL 1: Etikk**
- **DEL 2: Samfunnsansvar (CSR)**
- **DEL 3: Bærekraft**

Hensikten er å gi en **generell forståelse** av disse tre begrepene og hvordan de henger sammen i forretningsmessige beslutninger, slik at studenten kan tilpasse dem til sin egen studieretning. Emnet er praksisorientert: studentene skal kunne **integrere etikk, bærekraft og samfunnsansvar i sine beslutninger** og ikke bare gjengi teorier.

## 2. Nøkkelbegreper med definisjoner

### Etikk
> «Etikk er læren om hva som er rett og galt, godt og dårlig, og hvordan mennesker bør handle i ulike situasjoner. Det handler om **moralske prinsipper og verdier** som styrer vår atferd og beslutninger.»

### Moral vs. Etikk (sentral tabell)
| **Moral** | **Etikk** |
|---|---|
| Personlige og felles oppfatninger av hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker | Systematisk refleksjon over hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker |
| Ikke et fag | Et fag |
| Læres gjennom omgang med andre mennesker | Læres gjennom studier og trening i å anvende prinsipper og begreper |

> «Det viktigste er ikke å kunne alle teorier og prinsipper, men å utvikle **etisk bevissthet og evne til refleksjon**.»

### Business Ethics (Forretningsetikk)
> «Business-etikk handler om **å anvende etiske prinsipper i en forretningskontekst**. Det betyr å ta **moralsk forsvarlige og ansvarlige beslutninger** i virksomheten, **utover bare å følge loven**.»

Omfatter:
- **Ærlighet og integritet** i kommunikasjon og markedsføring
- **Rettferdig behandling** av ansatte, kunder og leverandører
- **Samfunnsansvar** – bidra til bærekraft og redusere miljøpåvirkning
- **Unngå korrupsjon og uetiske praksiser**
- **Åpenhet og transparens** overfor interessenter

Kort: «Business-etikk sikrer at bedrifter handler på en måte som er **rettferdig, ansvarlig og bærekraftig**, og som bygger tillit hos kunder, ansatte og samfunnet.»

### Bærekraftig utvikling (Brundtland-definisjonen, 1987)
> «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»
> (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987, s. 42 – ledet av **Gro Harlem Brundtland**, norsk statsminister 1990–1996.)

Engelsk versjon: "Development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs."

### Sustainability
> "The ability to sustain" / "the capacity to endure" – evnen til å vare/opprettholde over tid.

### Tre pilarer / Den triple bunnlinjen (Triple Bottom Line – TBL / 3BL)
> «Triple bottom line (TBL or 3BL): social, environmental (or ecological) and financial. These three divisions are also called the **three Ps**: **people, planet and profit**, or the "three pillars of sustainability".»

For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder:
1. **Klima og miljø** (Planet)
2. **Sosiale forhold** (People)
3. **Økonomi** (Profit)

### CSR – Corporate Social Responsibility / Samfunnsansvar
> «En vanlig definisjon av bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility) er det ansvaret selskaper påtar seg for miljø, samfunn og mennesker som påvirkes av virksomheten, **utover det som er lovpålagt**.»

Eksempler på definisjoner (referert i forelesningen):
- **EU**: "CSR refers to companies taking responsibility for their impact on society."
- **Financial Times**: "CSR is a business approach that contributes to sustainable development by delivering economic, social and environmental benefits for all stakeholders."
- **Dahlsrud (2008)**: artikkelen *"How corporate social responsibility is defined: an analysis of 37 definitions"* viser hvor mangfoldig begrepet er.

### FNs bærekraftsmål (SDGs)
- **17 mål og 169 delmål**
- «Verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.»
- **Alle skal oppnås** – ingen prioritering eller rangering.

### Oversiktstabell – Etikk / CSR / Bærekraft
| Begrep | Definisjon | Fokusområde | Eksempler |
|---|---|---|---|
| **Etikk** | Etiske prinsipper som styrer handlinger og beslutninger i forretningslivet | Moral, integritet, rettferdighet i virksomheten | Unngå korrupsjon, ærlig markedsføring, rettferdig behandling av ansatte |
| **CSR** | Bedriftens ansvar for å bidra positivt til samfunnet utover lovkrav | Sosiale og økonomiske tiltak | Støtte lokale prosjekter, gode arbeidsvilkår, bidra til lokalsamfunn |
| **Bærekraft** | Drift som dekker dagens behov uten å skade fremtidige generasjoner | Miljø, klima, ressursbruk | Redusere CO₂-utslipp, bruke fornybare ressurser, sirkulær økonomi |

### Innholdet i de tre pilarene
**Sosial pilar** (i bærekraft og samfunnsansvar):
- Filantropi (Philanthropy)
- Ansattgoder (Employee Benefits)
- Likestilling (Gender Equality)
- Menneskerettigheter (Human Rights)
- Ingen barnearbeid (No Child Work)

**Økonomisk pilar**:
- Bedriftsstyring (Corporate Governance)
- Etikkodeks (Ethics Codex)
- Beskyttelse av immaterielle rettigheter (Protection of Intellectual Property)
- Forhold til investorer (Relationships with Investors)
- Forhold til leverandører og kunder (Relationships with Suppliers, Customers)
- Sikkerhet i drift og kvalitet på produkter

**Miljøpilaren**:
- Økologi (Ecology)
- Økologisk produksjon og produkter
- Spare energi
- CO₂-reduksjon

## 3. Teorier/modeller/rammeverk

- **Brundtland-rapporten (1987)** – grunnlaget for moderne bærekraftbegrep.
- **Triple Bottom Line** – modell for at virksomheter må måle prestasjon på tre dimensjoner (people, planet, profit).
- **FNs 17 bærekraftsmål (SDG)** – global handlingsplan til 2030.
- **CSR-rammeverket** – frivillig ansvar **utover loven**.
- **Think-Pair-Share** – pedagogisk aktiv læringsmetode (Tenk – Par – Del).

## 4. Sentrale poeng
- Etikk handler om systematisk refleksjon; moral handler om praktiserte normer.
- Forretningsetikk = mer enn å følge loven.
- Bærekraft krever balanse mellom **tre pilarer** – ikke bare miljø.
- CSR = ansvar **utover lovkrav**.
- De tre begrepene overlapper: CSR og bærekraft møtes i sosial og miljømessig dimensjon; etikk gjennomsyrer alt.

## 5. Eksempler
- Gro Harlem Brundtland og rapporten fra 1987.
- FNs bærekraftsmål – diagram med 17 ikoner.
- «Doughnut»-modellen som viser SDG-ene fordelt på økonomi, sosiale forhold og klima/miljø.

## 6. Eksamen-relevans
Veldig sentrale temaer for **alle fire eksamensoppgaver**:
- Definere etikk, bærekraft, CSR – ofte spurt i grunnoppgaver.
- Forklare Triple Bottom Line (TBL) – klassisk eksamensspørsmål.
- Forklare Brundtland-definisjonen ordrett.
- Forskjell mellom etikk/CSR/bærekraft.
- Anvende på en case (oppgave 4).

## 7. Mulige eksamenspørsmål (uke 2)
1. **Definer bærekraftig utvikling slik Brundtland-rapporten gjør.**
   → «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» (1987)
2. **Forklar forskjellen mellom etikk og moral.**
   → Moral = personlige/felles oppfatninger om rett og galt, læres i praksis. Etikk = systematisk fagdisiplin/refleksjon over rett og galt, læres gjennom studier.
3. **Hva er Triple Bottom Line (TBL)?**
   → Modell som sier at virksomheter må måles på tre dimensjoner: People (sosial), Planet (miljø) og Profit (økonomi). Disse er de "tre pilarene" av bærekraft.
4. **Hva er CSR, og hva betyr "utover lovpålagt"?**
   → CSR = ansvar selskaper påtar seg for miljø, samfunn og mennesker, frivillig og utover det loven krever.
5. **Nevn 3 elementer som inngår i forretningsetikk.**
   → Ærlighet/integritet, rettferdig behandling, åpenhet/transparens, unngåelse av korrupsjon (3 av disse).
6. **Hvor mange bærekraftsmål har FN og hva er hovedformålet?**
   → 17 mål, 169 delmål. Formål: utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, stoppe klimaendringene innen 2030. Alle skal oppnås.
7. **Forklar hvordan etikk, CSR og bærekraft henger sammen.**
   → Etikk = grunnleggende moralsk refleksjon som ligger til grunn for begge. CSR = bedriftens praktiske ansvar utover loven. Bærekraft = mål om langsiktig ressursforvaltning. De møtes i Triple Bottom Line.
8. **Hva er den sosiale pilaren i bærekraft? Gi 3 eksempler.**
   → Likestilling, menneskerettigheter, ingen barnearbeid, ansattgoder, filantropi (3 av disse).

---

# UKE 3 – Etikk 1 (inkl. diskusjon)

## 1. Tema og kontekst
Første egentlige etikk-uke. Bygger på **kapittel 1 og 2 i Pensum A** (*Etikk for beslutningstakere*) og **kapittel 1, 5 og 6 i Pensum B** (*Etikk – teori og praksis*). Fokus er på **etikk vs. moral vs. jus**, **deskriptiv vs. normativ etikk**, **etiske dilemma**, og særlig **seks etiske prinsipper** som brukes både i medisin og næringsliv.

## 2. Nøkkelbegreper med definisjoner

### Etikk vs. Moral vs. Jus
**Etikk**: «Etikk er læren om hva som er riktig og galt, og hvordan vi bør handle. Det er en filosofisk disiplin som undersøker moralske verdier, prinsipper og regler. Etikk handler om å forstå og begrunne hvorfor visse handlinger er riktige eller gale, og det gir oss retningslinjer for hvordan vi bør oppføre oss.»

**Moral**: «Moral refererer til de faktiske normene, verdiene og holdningene som mennesker og samfunn har om hva som er riktig og galt. Det er de konkrete reglene og standardene som styrer vår atferd i hverdagen. Mens etikk er mer teoretisk og analytisk, er moral praktisk og kulturelt betinget.»

**Jus (lov)**: «Det formelle systemet av regler og forskrifter som styrer samfunnets atferd. Jus er håndhevet av myndighetene og har rettslige konsekvenser ved brudd. Lovene er ofte basert på etiske og moralske prinsipper, men de er kodifisert og håndhevet gjennom rettssystemet.»

Korte formler:
- **Etikk = teori**
- **Moral = normer**
- **Etiske dilemma** = dilemma mellom hvilke **teorier/prinsipp** vi skal velge
- **Moralske dilemma** = dilemma mellom hva vi **faktisk burde gjøre**

### Moralrelativisme (Pensum B, s. 12)
- «Det fines ikke absolutte, uforanderlige moralsk verdier, men at disse er relativ og varierer med omstendighetene.»
- «Mennesket er alle tings mål» – alt er subjektivt.
- Avhenger av kulturforskjeller.

### Normativ vs. Deskriptiv etikk
- **Normativ etikk**: «Forsøker å fastsette hva som er moralsk riktig og galt, og **gir veiledning** om hvordan vi **bør** handle.»
- **Deskriptiv etikk**: «Beskriver og analyserer hva mennesker **faktisk** tror om moral og hvordan de handler, **uten å bedømme eller anbefale**.»

### Etiske prinsipper
Ordet «prinsipp» kommer fra latin *principium* = «begynnelse» eller «utgangspunkt». Etiske prinsipper fungerer som **et slags skilt vi orienterer oss etter** når vi spør: «Hva skal jeg gjøre?»

## 3. De 6 etiske prinsippene (HOVEDSTOFF – LÆR UTENAT)

| # | Prinsipp | Engelsk | Kjerne |
|---|---|---|---|
| 1 | **Likhetsprinsippet** | Principle of equality | Likebehandling av berørte parter; like tilfeller skal behandles likt; unngå forskjellsbehandling |
| 2 | **Autonomiprinsippet** | Respect for autonomy | Å bestemme over seg selv; respekt for individets rett til å ta informerte valg om eget liv |
| 3 | **Velgjørenhetsprinsippet** | Beneficence | Å gjøre godt mot andre; handle for å fremme andres beste |
| 4 | **Ikke-skade-prinsippet** | Non-maleficence | Unngå å påføre unødig skade; forpliktelse til ikke å skade andre |
| 5 | **Rettferdighetsprinsippet** | Justice | Rettferdig prosess, like muligheter, fairness; rettferdig fordeling av ressurser |
| 6 | **Føre-var-prinsippet** | Precautionary principle | Handle for å forebygge alvorlig skade når det er usikkerhet |

Likhetsprinsippet kommer separat, mens 2–5 omtales som **medisinsk-etiske prinsipper som også brukes i næringslivet**. Føre-var-prinsippet er en utvidelse av ikke-skade.

### Detaljerte definisjoner
**Likhetsprinsippet**: «Like tilfeller skal behandles likt. Dette prinsippet handler om at alle skal behandles likt og få de samme mulighetene.»
- Eksempel: Likelønn for likt arbeid; likestilling i HR; lik tilgang til helsetjenester.

**Autonomiprinsippet**: «Å bestemme over seg selv. Mennesket eier seg selv, sin kropp, sitt liv og har personlig handlefrihet i saker som gjelder en selv.»
- FN: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter».
- Eksempel: Rett til å velge bosted, partner, oppdragelse av barn; ansattes rett til egen karriereutvikling.

**Velgjørenhetsprinsippet (Beneficence)**: «Å gjøre godt mot andre. Det innebærer en forpliktelse til å handle til fordel for andre, bidra til deres velvære, og forhindre eller fjerne skade.»
- Eksempel: Bedrift donerer overskudd (Bill & Melinda Gates Foundation = filantropi); frivillig hjelp til eldre.

**Ikke-skade-prinsippet (Non-maleficence)**: «En forpliktelse til å sikre at vi ikke skader andre gjennom våre handlinger eller unnlatelser.»
- Eksempel: Sikkerhetsprotokoller på arbeidsplassen; unngå utslipp av skadelige kjemikalier.

**Rettferdighetsprinsippet (Justice)**: «I medisinsk etikk refererer rettferdighetsprinsippet ofte til lik rett til behandling eller rettferdig fordeling av ressurser. Rettferdighetsprinsippet fokuserer på å behandle individer rettferdig, som ikke nødvendigvis betyr likt. Det tar hensyn til individuelle behov og situasjoner for å sikre at alle får det de trenger for å ha like muligheter.»

**Føre-var-prinsippet (Precautionary principle)**: «Bedre føre var enn etter snar.» Anvendes ved stor vitenskapelig usikkerhet, og når mulige skadevirkninger kan være alvorlige eller uopprettelige for nålevende og kommende generasjoner.
- Eksempel: Strenge reguleringer på kjemikalier; klimagasstiltak til tross for usikkerhet.

### Sentrale kontraster
- **Ikke-skade vs. Føre-var**: «Ikke-skade-prinsippet fokuserer på å unngå **direkte skade**, mens føre-var-prinsippet handler om å ta forholdsregler for å unngå **potensielle skader** når det er usikkerhet.»
- **Likhet vs. Rettferdighet**: «Likhetsprinsippet handler om **lik behandling**, mens rettferdighetsprinsippet handler om **rettferdig behandling basert på individuelle behov og omstendigheter**.»

## 4. Etisk dilemma
**Definisjon**: «Et etisk dilemma oppstår når to eller flere etiske prinsipper (eller teorier) står mot hverandre.»

### Ekte vs. falskt dilemma
- **Ekte dilemma**: «Begge handlingsalternativene er like gode – eller i det minste ikke dårligere valg.» Eksempel: Varsling på arbeidsplassen – varsle myndighetene (kan gi bøter/oppsigelser) eller tie stille (la miljøskader fortsette).
- **Falskt dilemma**: «Oppstår når det er klart hva som er riktig å gjøre, men det kan være fristende å velge en annen handling på grunn av personlige interesser eller bekvemmelighet.» Eksempel: Jukse på eksamen; stjele fra butikk; ikke betale for ølen.

## 5. Diskusjonsoppgaver (Uke 3-diskusjon)

### Oppgave 1: Personlig moral vs. profesjonell etikk
Revisor oppdager liten feil som gir kunden skattefordel. Personlig moral («være snill, ikke si noe») mot profesjonell etikk (rapportere feilen og følge loven).
- **Diskuter**: Hva er konsekvensen av å følge personlig moral? Hvorfor må yrker ha etiske retningslinjer? Når kan personlig moral veie tyngst?

### Oppgave 2: Gaver i forretningsforhold
Norsk bedrift mottar kostbar gave fra asiatisk leverandør. Kulturell norm sier man skal ta imot; bedriftens retningslinjer forbyr gaver som kan oppfattes som bestikkelse.
- **Diskuter**: Kan kulturelle normer komme i konflikt med etiske retningslinjer? Hvor går grensen?

### Oppgave 3: Autonomi vs. ikke-skade (AI-app/personvern)
Teknologiselskap samler data; brukerne samtykker uten å forstå konsekvensene.
- **Konflikt**: Autonomi (respekt for samtykke) vs. ikke-skade (unngå skade fra misforstått samtykke).
- **Sentrale begreper**:
  - **Informert samtykke = transparens og forståelse**
  - **Dark patterns = manipulasjon og skjult påvirkning**

### Oppgave 4: Rettferdighet vs. Autonomi i AI-anbefalinger
HR-avdeling bruker AI til ranking av søkere. Modellen viser bias, men gir raskere ansettelser. Kandidatene samtykker, men kjenner ikke modellen.
- **Konflikt**: Rettferdighet (ikke-diskriminering) vs. autonomi (samtykke til databruk).

### Oppgave 5: Oppsigelsesinformasjon (Kvalnes-case, 2012)
Du jobber med oppsigelser; informasjon skal gis samlet på mandag. Du møter en av de fire utenfor kontoret – han er på vei til å takke nei til et nytt jobbtilbud.
- a) Hva vil du gjøre?
- b) Begrunn ved hjelp av etiske prinsipper.
- c) Drøft konsekvenser for person, team, bedrift og rettferdighet.
- d) Foreslå retningslinjer for håndtering av konfidensiell informasjon.

## 6. Sentrale poeng
- Etikk er fag; moral er praksis.
- Etisk refleksjon ≠ å kunne alle teorier utenat.
- 6 etiske prinsipper er en universell verktøykasse for vurdering.
- Bedrifter har egne prinsipper («Bedrifter velger sine prinsipper», eks. ENMAX' 7 core values: Trust, Excellence, Responsibility, Customer focus, Safety, Accountability, Focus on people).
- COVID-19 brukes som eksempel på føre-var-prinsippet (lockdown selv om usikkerhet om effekt).

## 7. Eksamen-relevans
**Veldig høy** – disse seks prinsippene er en av kjernepilarene som vil dukke opp:
- Som ren definisjonsoppgave.
- Som verktøy i case-drøfting (oppgave 4).
- Som grunnlag for å identifisere etiske dilemmaer.

## 8. Mulige eksamenspørsmål (uke 3)
1. **Nevn og forklar de seks etiske prinsippene.**
   → Likhets-, autonomi-, velgjørenhets-, ikke-skade-, rettferdighets-, føre-var-prinsippet. Forklar kjernen i hvert.
2. **Forklar forskjellen mellom etikk, moral og jus.**
   → Etikk = filosofisk fagdisiplin/teori. Moral = praktiserte normer og verdier. Jus = formelt regelverk håndhevet av myndighetene.
3. **Hva er forskjellen mellom likhetsprinsippet og rettferdighetsprinsippet?**
   → Likhet = lik behandling for like tilfeller. Rettferdighet = rettferdig behandling tilpasset individuelle behov (kan bety ulik behandling).
4. **Forklar forskjellen mellom ikke-skade-prinsippet og føre-var-prinsippet.**
   → Ikke-skade fokuserer på direkte skade som kan unngås. Føre-var handler om forholdsregler ved usikkerhet, for potensielle skader.
5. **Hva er forskjellen mellom normativ og deskriptiv etikk?**
   → Normativ: gir veiledning om hva man bør gjøre. Deskriptiv: beskriver hva folk faktisk tror og gjør, uten å bedømme.
6. **Hva er et etisk dilemma?**
   → Situasjon hvor to eller flere etiske prinsipper står mot hverandre. Skill mellom ekte (begge valg like gode/dårlige) og falskt (det er klart hva som er riktig, men fristende å velge noe annet).
7. **Gi et eksempel på en konflikt mellom autonomi og ikke-skade.**
   → AI-app med dataopplysninger der bruker samtykker men ikke forstår omfanget. Autonomi vs. beskyttelse mot skade.
8. **Hvordan kan føre-var-prinsippet anvendes i miljøpolitikk?**
   → Innføre strenge reguleringer for kjemikalier/klimagasser selv uten 100 % vitenskapelig sikkerhet, for å hindre potensielt alvorlige eller irreversible skader.
9. **Forklar autonomiprinsippet og knytt det til menneskerettigheter.**
   → Å bestemme over seg selv. Knyttet til FN-erklæringen: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.» Bedrifter må respektere autonomi i HR og leverandørrelasjoner.
10. **Drøft en sak hvor personlig moral kommer i konflikt med profesjonell etikk.**
    → Eks. revisor som oppdager skattefordel-feil hos kunde. Personlig moral kan si «vær snill», profesjonell etikk krever rapportering. Profesjonell etikk vinner i de fleste tilfeller fordi yrkesutøvelsen skal være forutsigbar og lovlig.

---

# UKE 4 – Etikk 2

## 1. Tema og kontekst
Bygger på **kapittel 3 og 4 i Pensum A** og **kapittel 2, 3, 4 i Pensum B**. Introduserer **de tradisjonelle etiske teoriene**: konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk – med opphavspersonene Mill, Kant og Aristoteles.

### Læringsmål
Etter uken skal du kunne:
- Forklare sentrale etiske teorier: **pliktetikk, dydsetikk og utilitarisme**
- Redegjøre for **Kants morallov** og bruke den i eksempler fra næringslivet
- Forklare forskjellen mellom **konsekvensetikk** og **ikke-konsekvensetikk**
- Anvende etiske teorier i vurdering av **etiske problemstillinger i næringslivet**

## 2. Nøkkelbegreper med definisjoner

### Konsekvensetikk vs. ikke-konsekvensetikk
**Modell**: Intensjon → Handling → Konsekvenser
- **Ikke-konsekvensetikk** ser på intensjon og selve handlingen.
- **Konsekvensetikk** ser på konsekvensene.

**Konsekvensetikk**: «I konsekvensetikk vurderes om en handling er riktig eller galt **ut fra konsekvensene den får**.» Den mest kjente formen er **utilitarisme**.

**Ikke-konsekvensetikk**: «Vurderer handlinger ut fra **andre kriterier enn konsekvenser**: plikter, regler, verdier, karakter og intensjoner. Det sentrale er *hvordan* og *hvorfor* man handler, ikke bare resultatet.» Eksempler: **Pliktetikk (Kant)** og **dydsetikk (Aristoteles)**.

### Oversikt over tradisjonelle teorier
| **Konsekvensetikk** | **Ikke-konsekvensetikk** |
|---|---|
| Utilitarisme | Pliktetikk |
| Egoisme | Dydsetikk |
| Hedonisme | |

(Egoisme, hedonisme og altruisme er **ikke i pensum**, men gjennomgås for forståelse.)

## 3. Teorier i detalj

### 3.1 Utilitarisme (John Stuart Mill)
- **Slagord**: «Mest mulig lykke til flest mulig.»
- **Engelsk formulering**: "An action is morally right if it results in the greatest amount of good/happiness for the greatest amount of people affected by the action."
- **Definisjon**: «Utilitarisme er en etisk teori som hevder at en handling er moralsk riktig hvis den **maksimerer nytte**, det vil si at den gir størst mulig **lykke eller velvære for flest mulig menneske**.»
- **Fokus**: Konsekvenser for alle.
- **Typisk spørsmål**: «Hva gir størst samlet lykke?»
- **Kort**: «Det beste er det som gagner flest.»
- **Eksempel**: Et vanskelig valg tas fordi det hjelper mange, selv om noen få blir skadet.

### 3.2 Egoisme (ikke i pensum, men nevnt)
- «Egoisme er en etisk teori som sier at **det riktige er det som er best for en selv**.»
- Egoister mener det er naturlig og riktig å handle på en måte som **maksimerer egen fordel**.
- **Fokus**: Egeninteresse.
- **Typisk spørsmål**: «Hva gagner meg mest?»
- **Eksempel**: Å hjelpe en venn bare fordi det gir deg fordeler senere = egoistisk motivert.

### 3.3 Hedonisme (ikke i pensum)
- «Hedonisme er en etisk teori som sier at **det gode er lyst og nytelse**, og at **smerte er det onde**.»
- Mennesket bør **søke å maksimere nytelse og minimere smerte**.
- **Fokus**: Nytelse og lykke.
- **Typisk spørsmål**: «Gir handlingen mest mulig nytelse (og minst mulig smerte)?»
- **Viktig**: Sier *ikke nødvendigvis hvem* som får nytelsen – kan være deg selv, andre, eller flere mennesker.
- **Eksempel**: Hjelpe en venn fordi det gir glede å hjelpe andre = hedonistisk motivert.

### 3.4 Altruisme (ikke i pensum)
- «Altruisme er en etisk teori som sier at **det riktige er å handle til beste for andre**, selv om det kan koste noe for en selv.»
- **Fokus**: Andre menneskers velferd.
- **Typisk spørsmål**: «Hva er best for andre?»
- Egeninteresse er ikke viktig eller settes til side.
- **Eksempel**: Hjelpe noen i nød selv om du mister tid, penger eller fordeler.

### Sammenligningstabell (3 «konsekvensetiske» varianter)
| Teori | Hva er viktigst? | Typisk spørsmål |
|---|---|---|
| Hedonisme | Nytelse og lykke | «Gir dette mest glede?» |
| Egoisme | Egeninteresse | «Hva tjener jeg på?» |
| Altruisme | Andres beste | «Hva hjelper andre mest?» |

### 3.5 Pliktetikk – «Deontology» (Immanuel Kant)
- **Definisjon**: «Pliktetikk handler om hva som er riktig i forhold til **normer og regler som man lever etter**.»
- «Pliktetikk, også kjent som **deontologisk etikk**, er en moralteori som fokuserer på **selve handlingens riktighet fremfor konsekvensene** av handlingen.»
- «Pliktetikk sier at en handling er riktig eller gal **uavhengig av konsekvensene**, så lenge man følger **regler, lover eller moralske plikter**.»
- **Fokus**: Plikt og regler.
- **Typisk spørsmål**: «Er dette riktig å gjøre, uansett hva som skjer?»
- **Eksempel**: Du lyver ikke, selv om sannheten kan føre til problemer, fordi det er galt å lyve.
- **Kort**: «Riktige handlinger følger regler og plikter.»

### Immanuel Kant – Kategorisk imperativ
**Sentralt prinsipp 1**:
> «Handle etter den maksimen gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.»

Konkret betyr det: spør deg selv «**Ville det være greit om alle gjorde dette i samme situasjon?**»

Eksempel: Hvis du finner en lommebok på gaten, bør du returnere den til eieren – fordi du ville ønske at andre gjorde det samme for deg hvis du mistet noe verdifullt.

**Sentralt prinsipp 2 (humanitetsformuleringen)**:
> «Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i din egen person og i enhver annens person samtidig som et formål og aldri bare som et middel.»

- Vi skal **behandle mennesker som mål i seg selv**, aldri bare som midler.
- Vi bør bare handle etter regler vi kunne ønske ble **allmenne lover**.

Anvendelse: En arbeidsgiver bør ikke bare se ansatte som midler til profitt, men også som individer med egne mål og verdier (rettferdig lønn, gode arbeidsforhold, utviklingsmuligheter).

### Individuell frihet (Kant)
- Individuell frihet strekker seg så langt at den ikke ødelegger for andres like store rett til individuell frihet.
- Innebærer også **moralsk plikt til å underordne seg den rettsstatlige orden** (følge lover og regler).

### 3.6 Dydsetikk – Virtue Ethics (Aristoteles)
- **Definisjon**: «Dydsetikk, også kjent som virtue ethics, er en moralteori som fokuserer på **utviklingen av en persons karakter og dyder**, snarere enn på regler eller konsekvenser av handlinger.»
- «Dydsetikk handler ikke først og fremst om regler eller konsekvenser, men om **hvilken type menneske man bør være**.»
- **Fokus**: Karakter og dyder (eks. ærlighet, mot, omsorg).
- **Typisk spørsmål**: «Hva ville et godt menneske gjort?»
- **Kort**: «Moralen ligger i menneskets karakter.»
- **Engelsk slagord**: "Act as a virtuous person would act in your situation."

Aristoteles: Dyd (virtue) er **den moralske fortreffeligheten** i en person. Aristoteles delte dyder i **moralske og intellektuelle dyder**.

### Eksempler på dyder
- **Mot**: Brannmann som risikerer eget liv – modig uten å være dumdristig.
- **Ærlighet**: Student som innrømmer feil på eksamen i stedet for å jukse.
- **Rettferdighet**: Dommer som behandler alle parter likt og upartisk.
- **Medfølelse**: Person som frivillig hjelper hjemløse.
- **Visdom**: Leder som tar beslutninger basert på langsiktig nytte for selskap og samfunn.

### 3.7 Diskursetikk (Habermas-inspirert, nevnt kort)
- Svaret på hva som er rett handling ligger i **mellommenneskelig kommunikasjon**.
- Mennesker tenker og diskuterer seg fram til prinsipper og verdier som skal gjelde for alle.
- **4 kjennetegn på en praktisk diskurs**:
  1. Den foregår i full offentlighet
  2. Alle har like stor rett til å delta
  3. Den foregår frivillig og uten tvang
  4. Alle er innstilt på å la **det beste argumentet** bli utslagsgivende

## 4. Sammenligningstabell – De tre hovedteoriene
| Etisk teori | Hva er viktigst? | Hovedspørsmål |
|---|---|---|
| **Pliktetikk** (Kant) | Regler og plikter | «Er dette riktig i seg selv?» |
| **Utilitarisme** (Mill) | Konsekvenser for flest | «Hva gir mest lykke totalt?» |
| **Dydsetikk** (Aristoteles) | Personens karakter | «Hva ville et godt menneske gjort?» |

Korte slagord:
- **Pliktetikk**: Følg regler, uansett konsekvenser.
- **Utilitarisme**: Velg det som gir mest mulig lykke for flest.
- **Dydsetikk**: Vær et godt menneske – la handlinger følge karakter.

## 5. Sentrale poeng
- Tre store tradisjoner: **utilitarisme (Mill), pliktetikk (Kant), dydsetikk (Aristoteles)**.
- Skillet **konsekvensetikk vs. ikke-konsekvensetikk** er hovedakse.
- Kants kategoriske imperativ har to formuleringer (universaliserbarhet + menneske som mål).
- Diskursetikk er en moderne tilnærming der dialog/argumentasjon er kjernen.
- Alle teorier kan **anvendes i næringslivet** for å vurdere etiske beslutninger.

## 6. Eksempler i forelesning
- Kant: lommebok-eksempelet (returnere funnet lommebok).
- Kant i jobben: «Ville det være greit om alle gjorde dette i samme situasjon?»
- Arbeidsgiver behandler ansatte som mål, ikke bare middel = rettferdig lønn, utvikling.
- Utilitarisme: vanskelig valg som hjelper mange selv om noen få skades.
- Dydsetikk: brannmann (mot), student (ærlighet), dommer (rettferdighet), suppekjøkken (medfølelse), klok leder (visdom).
- Egoisme: hjelpe venn for å få fordeler senere.
- Hedonisme: hjelpe venn fordi det gir glede.
- Altruisme: hjelpe en i nød selv om det koster.

## 7. Eksamen-relevans
**Ekstremt høy**. Disse tre teoriene + Kants kategoriske imperativ er **standardstoff** og kommer nesten garantert på eksamen, både som teoriforklaring og som verktøy for case-drøfting (oppgave 4). Knytt navnene riktig: **Mill–utilitarisme, Kant–pliktetikk, Aristoteles–dydsetikk**.

## 8. Mulige eksamenspørsmål (uke 4)

1. **Gjør rede for utilitarismen og knytt teorien til John Stuart Mill.**
   → Etisk teori som sier at en handling er riktig hvis den gir størst mulig lykke for flest mulig. «Mest mulig lykke til flest mulig.» Mill anses som hovedrepresentanten. Konsekvensetikk – fokus på utfall for alle.

2. **Forklar pliktetikken og redegjør for Kants kategoriske imperativ.**
   → Pliktetikk (deontologi) fokuserer på handlingens iboende riktighet, uavhengig av konsekvenser. Følg regler/plikter. Kants kategoriske imperativ: 1) «Handle etter den maksimen du samtidig kan ville at skal bli en allmenn lov.» 2) «Handle slik at du alltid bruker menneskeheten som mål, aldri bare som middel.»

3. **Hva er dydsetikk, og hvilket spørsmål stiller den?**
   → Aristotelisk teori som fokuserer på personens karakter og dyder (ærlighet, mot, visdom). Spør: «Hva ville et godt menneske gjort?» Moralen ligger i hvem du er, ikke i regler eller konsekvenser.

4. **Forklar forskjellen mellom konsekvensetikk og ikke-konsekvensetikk.**
   → Konsekvensetikk vurderer riktighet etter utfallet (eks. utilitarisme). Ikke-konsekvensetikk vurderer etter andre kriterier som plikter (Kant) eller karakter (Aristoteles) – det viktige er *hvordan* og *hvorfor* man handler.

5. **Bruk Kants kategoriske imperativ til å analysere en bedriftscase (f.eks. å lyve i markedsføring).**
   → Spør: «Ville det være greit om alle bedrifter løy i markedsføring?» Nei – det ville undergrave hele systemet for tillit. Derfor er handlingen umoralsk. I tillegg: kunder behandles som midler (lures til kjøp), ikke som mål i seg selv.

6. **Sammenlign utilitarisme og pliktetikk i et konkret eksempel (f.eks. nedbemanning).**
   → Utilitarisme: si opp få for å redde mange (størst nytte). Pliktetikk: er det riktig å bryte ansattes implisitte forventning om sikker jobb? Følg regler og behandl mennesker som mål – kanskje finn andre løsninger eller gi rettferdig oppsigelse med støtte.

7. **Hva er diskursetikk og hvilke 4 kjennetegn har en praktisk diskurs?**
   → Tilnærming der svaret på hva som er rett ligger i mellommenneskelig kommunikasjon. Kjennetegn: 1) Full offentlighet, 2) lik rett til å delta, 3) frivillig og uten tvang, 4) det beste argument vinner.

8. **Hva betyr det at man skal behandle mennesker «som mål i seg selv, ikke bare som midler»?**
   → Kants humanitetsformulering. Hvert menneske har egen verdighet og egne mål. Man kan ikke bare bruke andre som verktøy. I næringsliv: ansatte er ikke bare produksjonsfaktorer, men individer med egne mål.

9. **Forklar tre dyder Aristoteles ville fremhevet, og gi et eksempel på hver.**
   → Mot (brannmann), ærlighet (student som innrømmer feil), rettferdighet (upartisk dommer), medfølelse (frivillig hjelper), visdom (langsiktig leder).

10. **Drøft styrker og svakheter ved utilitarismen.**
    → Styrker: enkel beslutningsregel, hensyn til alle, fleksibel ift. situasjon. Svakheter: kan rettferdiggjøre overgrep mot minoritet (hvis det øker totalnytten); vanskelig å måle lykke; ignorerer rettigheter og plikter.

11. **Hvordan kan dydsetikk anvendes i ledelse i en bedrift?**
    → Leder skal utvikle og uttrykke gode karaktertrekk: ærlighet i kommunikasjon, mot i vanskelige beslutninger, rettferdighet i håndtering av ansatte, visdom i langsiktig strategi. Fokus på *hva slags leder* du vil være.

12. **Hva er forskjellen mellom etisk dilemma og moralsk dilemma?**
    → Etisk dilemma = konflikt mellom teorier/prinsipper (eks. utilitarisme vs. pliktetikk). Moralsk dilemma = konflikt om hva vi faktisk burde gjøre i en konkret situasjon, ofte avhengig av kontekst.

---

# OPPSUMMERING – Eksamensstrategi for uke 2–4

## Sentrale navn å huske
- **Gro Harlem Brundtland** – Bærekraftig utvikling (1987)
- **John Stuart Mill** – Utilitarisme («mest mulig lykke til flest mulig»)
- **Immanuel Kant** – Pliktetikk, kategorisk imperativ, mennesket som mål
- **Aristoteles** – Dydsetikk («Act as a virtuous person would act»)
- **Dahlsrud (2008)** – Analyse av 37 CSR-definisjoner
- **Øyvind Kvalnes** – *Etikk og samfunnsansvar* (2012) – kilde til Uke 3-case

## Sentrale begreper å kunne ordrett
- Bærekraftig utvikling (Brundtland)
- Triple Bottom Line (People, Planet, Profit / 3 pillars)
- CSR (= utover lovpålagt)
- De 6 etiske prinsipper (likhet, autonomi, velgjørenhet, ikke-skade, rettferdighet, føre-var)
- Kategorisk imperativ (begge formuleringer)
- Utilitarisme / Pliktetikk / Dydsetikk

## Faste «verktøykasser» til case-drøfting (oppgave 4)
1. Identifiser involverte parter/interessenter.
2. Identifiser hvilke **prinsipper** som står i konflikt (likhet, autonomi, …).
3. Anvend hver av de **tre etiske teoriene** (utilitarisme, pliktetikk, dydsetikk) og se hva de gir.
4. Skill mellom **ekte og falskt dilemma**.
5. Konkluder med en handling og **begrunn med teori/prinsipp**.
6. Tenk på **TBL** (people/planet/profit) hvis bærekraft/CSR er relevant.