"front":"Hva er forskjellen mellom etikk og moral?",
"back":"Moral = personlige/felles oppfatninger av rett og galt, læres i praksis. Etikk = systematisk fagdisiplin/refleksjon over rett og galt, læres gjennom studier. Etikk er teori; moral er normer."
},
{
"id":"fc-002",
"category":"etikk",
"subcategory":"Grunnbegreper",
"week":3,
"front":"Definer jus og forklar forskjellen fra etikk og moral.",
"back":"Jus = det formelle systemet av regler og forskrifter som styrer samfunnets atferd, håndhevet av myndighetene. Etikk er filosofisk fagdisiplin, moral er praktiserte normer, mens jus er kodifisert og håndhevet gjennom rettssystemet."
},
{
"id":"fc-003",
"category":"etikk",
"subcategory":"Grunnbegreper",
"week":3,
"front":"Hva er forskjellen mellom normativ og deskriptiv etikk?",
"back":"Normativ etikk gir veiledning om hva man bør gjøre. Deskriptiv etikk beskriver hva folk faktisk tror om moral og hvordan de handler, uten å bedømme eller anbefale."
},
{
"id":"fc-004",
"category":"etikk",
"subcategory":"Grunnbegreper",
"week":3,
"front":"Hva er moralrelativisme?",
"back":"Synet på at det ikke finnes absolutte, uforanderlige moralske verdier; verdiene er relative og varierer med omstendighetene og kulturen. «Mennesket er alle tings mål» – alt er subjektivt."
"back":"Like tilfeller skal behandles likt. Alle skal ha samme regler og muligheter. Eksempel: likelønn for likt arbeid, lik tilgang til helsetjenester."
},
{
"id":"fc-007",
"category":"etikk",
"subcategory":"Prinsipper",
"week":3,
"front":"Forklar autonomiprinsippet.",
"back":"Retten til å bestemme over seg selv. Mennesket eier seg selv, sin kropp og sitt liv, og har personlig handlefrihet. Knyttet til FN: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter»."
"back":"Plikten til å gjøre godt mot andre, bidra til andres velvære og forhindre eller fjerne skade. Eksempel: filantropi (Bill & Melinda Gates Foundation), frivillig hjelp til eldre."
},
{
"id":"fc-009",
"category":"etikk",
"subcategory":"Prinsipper",
"week":3,
"front":"Forklar ikke-skade-prinsippet.",
"back":"Forpliktelse til å sikre at vi ikke skader andre gjennom våre handlinger eller unnlatelser. Gjelder ved kjent risiko. Eksempel: sikkerhetsprotokoller på arbeidsplassen, unngå utslipp av skadelige kjemikalier."
},
{
"id":"fc-010",
"category":"etikk",
"subcategory":"Prinsipper",
"week":3,
"front":"Forklar rettferdighetsprinsippet.",
"back":"Rettferdig behandling tilpasset individuelle behov og situasjoner. Ulik behandling kan være nødvendig for å sikre at alle får det de trenger for å ha like muligheter. Ikke nødvendigvis lik behandling."
},
{
"id":"fc-011",
"category":"etikk",
"subcategory":"Prinsipper",
"week":3,
"front":"Forklar føre-var-prinsippet.",
"back":"«Bedre føre var enn etter snar.» Anvendes ved stor vitenskapelig usikkerhet når mulige skadevirkninger kan være alvorlige eller uopprettelige. Manglende kunnskap er ikke grunn til å gjøre ingenting. Eksempel: strenge kjemikaliereguleringer, COVID-lockdown."
},
{
"id":"fc-012",
"category":"etikk",
"subcategory":"Prinsipper",
"week":3,
"front":"Hva er forskjellen mellom likhetsprinsippet og rettferdighetsprinsippet?",
"back":"Likhet = lik behandling for like tilfeller (samme regler for alle). Rettferdighet = rimelig behandling basert på individuelle behov (kan kreve ulik behandling). Eksempel: utvidet eksamenstid for studenter med dysleksi er rettferdig men ikke likt."
},
{
"id":"fc-013",
"category":"etikk",
"subcategory":"Prinsipper",
"week":5,
"front":"Hva er forskjellen mellom ikke-skade-prinsippet og føre-var-prinsippet?",
"back":"Ikke-skade gjelder ved kjent risiko – ikke gjør det vi vet skader. Føre-var gjelder ved usikker, men potensielt alvorlig risiko – vær forsiktig selv uten full kunnskap. Eksempel KI: bevist diskriminerende system (ikke-skade) vs. nytt system med ukjente effekter (føre-var)."
},
{
"id":"fc-014",
"category":"etikk",
"subcategory":"Dilemma",
"week":3,
"front":"Hva er et etisk dilemma?",
"back":"En situasjon der to eller flere etiske prinsipper (eller teorier) står mot hverandre. Krever vurdering av argumenter for begge sider og begrunnelse for valget."
},
{
"id":"fc-015",
"category":"etikk",
"subcategory":"Dilemma",
"week":3,
"front":"Hva er forskjellen mellom ekte og falskt etisk dilemma?",
"back":"Ekte dilemma: begge handlingsalternativene er like gode eller dårlige (eks. varsling vs. taushet). Falskt dilemma: det er klart hva som er riktig, men fristende å velge noe annet (eks. å jukse på eksamen)."
},
{
"id":"fc-016",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Hva er konsekvensetikk?",
"back":"Etisk retning som vurderer om en handling er riktig eller gal ut fra konsekvensene den får. Den mest kjente formen er utilitarisme. Tilhørende teorier: utilitarisme, egoisme, hedonisme."
},
{
"id":"fc-017",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Hva er ikke-konsekvensetikk?",
"back":"Vurderer handlinger ut fra andre kriterier enn konsekvenser – plikter, regler, verdier, karakter og intensjoner. Sentrale teorier: pliktetikk (Kant) og dydsetikk (Aristoteles)."
},
{
"id":"fc-018",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Forklar utilitarismen og hvem som er hovedrepresentanten.",
"back":"Konsekvensetisk teori: en handling er moralsk riktig hvis den maksimerer nytte – «mest mulig lykke til flest mulig». Hovedrepresentant: John Stuart Mill (1806–1873). Bygger på Bentham."
},
{
"id":"fc-019",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Forklar pliktetikken (deontologi).",
"back":"Etisk teori som fokuserer på handlingens iboende riktighet uavhengig av konsekvenser. Følg regler og plikter. Hovedrepresentant: Immanuel Kant. «Riktige handlinger følger regler og plikter»."
},
{
"id":"fc-020",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Hva er det kategoriske imperativ?",
"back":"Kants pliktetiske prinsipp. Første formulering: «Handle etter den maksimen gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.» Andre formulering: behandle alltid mennesker som mål i seg selv, aldri bare som middel."
},
{
"id":"fc-021",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Hva betyr Kants humanitetsformulering?",
"back":"«Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i din egen person og i enhver annens person samtidig som et formål og aldri bare som et middel.» Hvert menneske har egen verdighet og egne mål – kan ikke bare brukes som verktøy."
},
{
"id":"fc-022",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Forklar dydsetikken og hvem som er hovedrepresentanten.",
"back":"Aristotelisk teori som fokuserer på personens karakter og dyder (ærlighet, mot, visdom). Spør: «Hva ville et godt menneske gjort?» Moralen ligger i hvem du er. Mål: eudaimonia (det gode liv). Krever praktisk klokskap (phronesis)."
},
{
"id":"fc-023",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Gi tre eksempler på aristoteliske dyder.",
"back":"Mot (brannmann som risikerer eget liv), ærlighet (student som innrømmer feil), rettferdighet (upartisk dommer), medfølelse (frivillig hjelper), visdom (langsiktig leder)."
},
{
"id":"fc-024",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Hva er egoisme som etisk teori?",
"back":"Teorien sier at det riktige er det som er best for en selv. Fokus: egeninteresse. Egoister mener det er naturlig og riktig å maksimere egen fordel. Ikke i pensum, men brukes for forståelse."
},
{
"id":"fc-025",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Hva er hedonisme?",
"back":"Etisk teori som sier at det gode er nytelse og det onde er smerte. Mennesket bør maksimere nytelse og minimere smerte. Handler om HVA som er godt, ikke hvem som får godene. Kan være egoistisk eller altruistisk."
},
{
"id":"fc-026",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Hva er forskjellen på hedonisme og egoisme?",
"back":"Hedonisme handler om HVA som er godt (nytelse). Egoisme handler om HVEM som skal få godene (meg selv). En egoist trenger ikke være hedonist (kan ønske penger, makt), og en hedonist trenger ikke være egoistisk."
},
{
"id":"fc-027",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Hva er diskursetikk og hvilke 4 kjennetegn har en praktisk diskurs?",
"back":"Habermas-inspirert tilnærming der svaret på rett handling ligger i mellommenneskelig kommunikasjon. 4 kjennetegn: 1) full offentlighet, 2) lik rett til å delta, 3) frivillig og uten tvang, 4) det beste argumentet vinner."
},
{
"id":"fc-028",
"category":"etikk",
"subcategory":"Beslutningsmodeller",
"week":5,
"front":"Hva er Kvalnes' Navigasjonshjul, og hvilke seks sektorer har det?",
"back":"Etisk beslutningsmodell med spørsmålet «Hva gjør du?» i sentrum. Seks sektorer: Juss (lovlig?), Identitet (samsvar med verdier?), Moral (riktig?), Omdømme (beholder troverdighet?), Økonomi (lønnsomt?), Etikk (lar det seg begrunne?)."
},
{
"id":"fc-029",
"category":"etikk",
"subcategory":"Beslutningsmodeller",
"week":5,
"front":"Beskriv Crane og Mattens 5-fasemodell for etiske beslutninger.",
"back":"1) Identifikasjon av problem/mulighet, 2) Innsamling av informasjon og vurdering, 3) Valg mellom alternativer, 4) Gjennomføring av beslutning, 5) Resultat/læring. Sirkulær modell som sløyfer tilbake til fase 1."
},
{
"id":"fc-030",
"category":"etikk",
"subcategory":"Forretningsetikk",
"week":2,
"front":"Hva er forretningsetikk (business ethics)?",
"back":"Å anvende etiske prinsipper i en forretningskontekst – ta moralsk forsvarlige og ansvarlige beslutninger utover bare å følge loven. Omfatter ærlighet, rettferdig behandling, åpenhet og unngåelse av korrupsjon."
},
{
"id":"fc-031",
"category":"etikk",
"subcategory":"Beslutningsmodeller",
"week":5,
"front":"Når kan man vike fra likhetsprinsippet?",
"back":"Når ulikheter er relevante, og når lik behandling fører til urettferdige konsekvenser. Eksempel: tilrettelegging for studenter med dysleksi eller ansatte med kronisk sykdom."
},
{
"id":"fc-032",
"category":"etikk",
"subcategory":"Hovedteorier",
"week":4,
"front":"Sammenlign de tre hovedteoriene i én setning hver (Kant, Mill, Aristoteles).",
"back":"Kant (pliktetikk): følg regler, uansett konsekvenser. Mill (utilitarisme): velg det som gir mest lykke for flest. Aristoteles (dydsetikk): vær et godt menneske – la handlinger følge karakter."
},
{
"id":"fc-033",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Definisjoner",
"week":2,
"front":"Hva er Brundtland-definisjonen av bærekraftig utvikling?",
"back":"«En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, ledet av Gro Harlem Brundtland)."
},
{
"id":"fc-034",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Definisjoner",
"week":2,
"front":"Hva er Triple Bottom Line (TBL)?",
"back":"Modell av John Elkington (1997) som sier at virksomheter må måles på tre dimensjoner: People (sosial), Planet (miljø), Profit (økonomi). De tre pilarene av bærekraft."
},
{
"id":"fc-035",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Definisjoner",
"week":2,
"front":"Hvor mange bærekraftsmål har FN og hva er hovedformålet?",
"back":"17 mål og 169 delmål. Formål: utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. «Verdens felles arbeidsplan.» Alle skal oppnås – ingen prioritering."
"back":"3-lags struktur: Biosphere (Planet, SDG 6/13/14/15) er grunnlaget. Society (People, SDG 1-5, 7, 11, 16) hviler på biosfæren. Economy (SDG 8, 9, 10, 12) hviler på samfunn. SDG 17 (partnerskap) binder alt sammen. Økonomien er en del av samfunnet som er en del av biosfæren."
},
{
"id":"fc-037",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"FN",
"week":7,
"front":"Når og hvorfor ble FN etablert?",
"back":"Etablert 24. oktober 1945 etter andre verdenskrig for å forhindre nye kriger. Hovedområder: 1) fred og sikkerhet, 2) bærekraftig utvikling, 3) menneskerettigheter."
},
{
"id":"fc-038",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"FN",
"week":7,
"front":"Hvilke tre roller har FN?",
"back":"1) Møteplass for medlemslandene (Generalforsamling, Sikkerhetsråd, Menneskerettighetsråd). 2) Organisasjon med egne ansatte (Generalsekretæren). 3) Skaper av internasjonale lover og regler (folkeretten) – «moralsk dommer»."
},
{
"id":"fc-039",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Planet",
"week":11,
"front":"Hva er planetens tålegrenser?",
"back":"Forskningsbasert rammeverk (Rockström/Stockholm Resilience Centre, fra 2009) som angir hvor mye intakt natur menneskeheten trenger for å leve trygt. 9 grenser definerer «safe operating space»."
},
{
"id":"fc-040",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Planet",
"week":11,
"front":"Nevn de ni planetære tålegrensene.",
"back":"1) Klimaendringer, 2) Tap av biologisk mangfold, 3) Nitrogen-/fosforsyklus, 4) Havforsuring, 5) Endringer i arealbruk, 6) Ferskvannsforbruk, 7) Atmosfærisk aerosolkonsentrasjon, 8) Ozonlagsnedbrytning, 9) Nye kjemiske stoffer (plast m.fl.)."
},
{
"id":"fc-041",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Planet",
"week":11,
"front":"Hvor mange av de planetære tålegrensene er overskredet per 2025?",
"back":"7 av 9 tålegrenser er overskredet (status fra Stockholm Resilience Centre 2025). Status har eskalert: 2009 (3 av 7), 2015 (4 av 7), 2023 (6 av 9), 2025 (7 av 9)."
},
{
"id":"fc-042",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Modeller",
"week":11,
"front":"Forklar Smultringmodellen til Kate Raworth.",
"back":"Modell fra 2017. Indre sirkel = sosialt fundament (mat, vann, helse, utdanning, likestilling, bolig osv.) – under = underforbruk. Ytre sirkel = økologisk tak (planetens tålegrenser) – over = overforbruk. Mellom: «et trygt og rettferdig rom for menneskeheten»."
},
{
"id":"fc-043",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Sirkulær økonomi",
"week":11,
"front":"Definer sirkulær økonomi.",
"back":"Et økonomisk system der produktets reise fører tilbake til der det begynte – søker å minimere skade på miljøet ved å resirkulere, gjenbruke eller regenerere materialer. Reduserer avfall, råmaterialer og utslipp (Oxford Dictionary 2022)."
},
{
"id":"fc-044",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Sirkulær økonomi",
"week":11,
"front":"Hvilke faser har sirkulærmodellen?",
"back":"Råmaterialer → Bærekraftig design → Produksjon → Distribusjon → Forbruk/Gjenbruk/Reparasjon → Innsamling → Resirkulering → tilbake til råmaterialer. Restavfall som «tap»."
},
{
"id":"fc-045",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Sirkulær økonomi",
"week":11,
"front":"Sammenlign lineær, resirkulerings- og sirkulær økonomi.",
"front":"Hva er Norges sirkularitet, og hva er global sirkularitet?",
"back":"Norge: bare 2,4 % sirkulært. Verden globalt: 8,6 % sirkulært – 91,4 % av materialer kastes eller forsvinner. (Circularity Gap Report 2021)."
},
{
"id":"fc-047",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Sirkulær økonomi",
"week":11,
"front":"Hva er 10R-rammeverket (Kirchher)?",
"back":"Hierarki av sirkulære strategier fra mest til minst sirkulær: R0 Refuse, R1 Rethink, R2 Reduce (smartere bruk), R3 Reuse, R4 Repair, R5 Refurbish, R6 Remanufacture, R7 Repurpose (forlenge levetid), R8 Recycle, R9 Recover (materialebruk)."
},
{
"id":"fc-048",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Vekst",
"week":16,
"front":"Hva er motvekst (degrowth)?",
"back":"Økonomisk, sosial og filosofisk bevegelse som utfordrer ideen om uendelig økonomisk vekst. Mener vekst fører til miljøskader, ulikhet og overforbruk – og bør begrenses for bærekraft og livskvalitet."
},
{
"id":"fc-049",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Vekst",
"week":16,
"front":"Hvilke fire kjernepilarer har motvekstbevegelsen?",
"front":"Hva er forskjellen mellom absolutt og relativ frikobling (decoupling)?",
"back":"Absolutt frikobling: utslipp går NED mens BNP fortsetter å vokse. Relativ frikobling: utslipp øker mindre enn BNP, men øker fortsatt. Jason Hickels poeng: vi ser bare relativ frikobling, ikke absolutt – derfor er grønn vekst urealistisk."
},
{
"id":"fc-051",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Vekst",
"week":16,
"front":"Hva er forskjellen på grønn vekst og motvekst?",
"back":"Grønn vekst: fortsette vekst, men på en miljøvennlig måte (sirkulær økonomi, fornybar energi). Motvekst: redusere vekst for å oppnå bærekraft. Hickel kritiserer grønn vekst fordi vi kun oppnår relativ frikobling."
},
{
"id":"fc-052",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Klima",
"week":11,
"front":"Hvilken temperaturøkning forventes i Norge mot 2100?",
"back":"Ca. 4,5 grader i høyutslippsscenario, ca. 2,7 grader i middels scenario. Mer nedbør, regnflommer, skred. Havnivåstigning mindre enn globalt pga. landheving. Varmere og surere havområder."
},
{
"id":"fc-053",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Historikk",
"week":7,
"front":"Hva var Brundtland-rapporten?",
"back":"Rapporten *Our Common Future* (1987) fra FN-kommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland. Etablerte definisjonen av bærekraftig utvikling og knyttet sammen økonomi, miljø og sosiale forhold."
},
{
"id":"fc-054",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Historikk",
"week":7,
"front":"Hva er Limits to Growth (1972)?",
"back":"Rapport fra Club of Rome som viste at ubegrenset vekst kunne føre til alvorlige miljø- og ressurskriser. Klassisk grunnlag for motvekstbevegelsen og bærekraftstenkning."
},
{
"id":"fc-055",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Pilarer",
"week":2,
"front":"Hva inngår i den sosiale pilaren av bærekraft?",
"back":"Filantropi, ansattgoder, likestilling, menneskerettigheter, ingen barnearbeid. «People» i Triple Bottom Line."
},
{
"id":"fc-056",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Pilarer",
"week":2,
"front":"Hva inngår i miljøpilaren av bærekraft?",
"back":"Økologi, økologisk produksjon og produkter, spare energi, CO2-reduksjon. «Planet» i Triple Bottom Line."
},
{
"id":"fc-057",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Pilarer",
"week":2,
"front":"Hva inngår i den økonomiske pilaren av bærekraft?",
"back":"Bedriftsstyring, etikkodeks, beskyttelse av immaterielle rettigheter, forhold til investorer/leverandører/kunder, sikkerhet i drift og kvalitet på produkter. «Profit» i Triple Bottom Line."
},
{
"id":"fc-058",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Implementering",
"week":16,
"front":"Hva er forskjellen på «strategi for bærekraft» og «bærekraft i strategien»?",
"back":"«Strategi for bærekraft» = egen sidestrategi for bærekraftsarbeid. «Bærekraft i strategien» = integrert i hele forretningsstrategien (mer modent). Tilsvarer proaktiv tilnærming og Porters CSV."
},
{
"id":"fc-059",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Implementering",
"week":16,
"front":"Hva er sustainopreneurship?",
"back":"Miksen mellom entreprenørskap og bærekraft – å løse sosiale og miljømessige problemer gjennom forretningsmodeller. Globale problemer blir forretningsmuligheter via bærekraftsinnovasjon."
},
{
"id":"fc-060",
"category":"baerekraft",
"subcategory":"Implementering",
"week":16,
"front":"Beskriv de fem implementeringsstegene for bærekraft i en bedrift.",
"front":"Definer CSR (Corporate Social Responsibility).",
"back":"Det ansvaret selskaper påtar seg for miljø, samfunn og mennesker som påvirkes av virksomheten, utover det som er lovpålagt. Frivillig ansvar utover lovkrav."
},
{
"id":"fc-062",
"category":"samfunn",
"subcategory":"CSR",
"week":6,
"front":"Hva er Buchholtz og Carrolls definisjon av samfunnsansvar?",
"back":"«Bedriftens samfunnsansvar er det sosiale ansvaret bedriften har til samfunnets økonomiske, juridiske, etiske og filantropiske forventninger til organisasjoner på et gitt tidspunkt.» (Buchholtz & Carroll, 2009:40)."
},
{
"id":"fc-063",
"category":"samfunn",
"subcategory":"CSR",
"week":8,
"front":"Beskriv Carrolls CSR-pyramide (1991) fra bunn til topp.",
"front":"Hvorfor er økonomisk ansvar grunnlaget i Carrolls pyramide?",
"back":"Fordi en bedrift som ikke er lønnsom ikke kan eksistere og dermed ikke kan oppfylle de andre ansvarsformene. «Grunnlaget som alt annet hviler på.»"
},
{
"id":"fc-065",
"category":"samfunn",
"subcategory":"CSR",
"week":7,
"front":"Hvem regnes som «CSR-feltets far», og hvorfor?",
"back":"Howard R. Bowen, gjennom boken *Social Responsibilities of the Businessman* (1953). Introduserte CSR som et normativt begrep: «Hva bør en bedrift gjøre?» Bedrifter har moralsk ansvar utover profitt."
},
{
"id":"fc-066",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Shareholder",
"week":8,
"front":"Hva er Milton Friedmans aksjonærmodell?",
"back":"Friedman (1970): Bedrifters eneste samfunnsansvar er å maksimere profitt for aksjonærene innenfor lovens rammer. «The business of business is business.» Markedet, ikke bedriftene, skal løse samfunnsproblemer."
},
{
"id":"fc-067",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Stakeholder",
"week":6,
"front":"Hvem skrev Stakeholder-teorien, og når?",
"back":"R. Edward Freeman (f. 1951), amerikansk professor i forretningsetikk ved University of Virginia. Boken *Strategic Management: A Stakeholder Approach* (1984). «Faren» til stakeholderteorien."
},
{
"id":"fc-068",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Stakeholder",
"week":7,
"front":"Hva er forskjellen mellom primære og sekundære interessenter?",
"front":"Hva er forskjellen på shareholder og stakeholder?",
"back":"Shareholder = andelseier (aksjonær). Stakeholder = interessent – enhver som påvirker eller blir påvirket av virksomheten. Friedmans smale syn (kun shareholders) vs. Freemans brede syn (alle stakeholders)."
},
{
"id":"fc-070",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Stakeholder",
"week":6,
"front":"Beskriv Mitchells modell for stakeholder-salience (1997).",
"back":"Mitchell, Agle & Wood (1997) klassifiserer interessenter etter tre dimensjoner: Makt (evne til å tvinge gjennom vilje), Legitimitet (sosialt akseptert krav), Hastverk/Urgency (tvingende nødvendig). Gir 7 kombinasjoner."
},
{
"id":"fc-071",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Stakeholder",
"week":6,
"front":"Hvilke syv interessent-kategorier gir Mitchells modell?",
"front":"Hva er 4-nivå kartleggingen av interessenter?",
"back":"Nivå 1: Ansatte (HMS, lønn via LO). Nivå 2: Direkte berørte (kunder, leverandører). Nivå 3: Indirekte berørte (myndigheter, media, NGO-er). Nivå 4: Globalt ansvar – politisk samfunnsansvar, FNs bærekraftsmål."
},
{
"id":"fc-073",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Institusjonell teori",
"week":6,
"front":"Hva er forskjellen mellom institusjon og virksomhet?",
"back":"Institusjon = de usynlige reglene/normer/forventninger (formelle: lover; uformelle: tradisjoner). Virksomhet = konkret aktør (bedrift, skole, sykehus). Institusjonen er «hvordan ting bør være»; virksomheten må tilpasse seg for å få legitimitet."
},
{
"id":"fc-074",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Institusjonell teori",
"week":6,
"front":"Hva er Scotts tre søyler i institusjonell teori?",
"back":"1) Regulativ søyle (lover, regler – «hva er lovlig?»). 2) Normativ søyle (verdier/normer – «hva er rett?»). 3) Kulturell-kognitiv søyle (tatt-for-gitt antakelser – «hva er fornuftig?»)."
},
{
"id":"fc-075",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Institusjonell teori",
"week":6,
"front":"Definer isomorfisme.",
"back":"Prosessen der organisasjoner blir mer like hverandre over tid som et resultat av press fra institusjonene. Press til konformitet fører til likhet i form/struktur."
},
{
"id":"fc-076",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Institusjonell teori",
"week":6,
"front":"Hva er legitimitet ifølge Suchman (1995)?",
"back":"«En generalisert oppfatning eller antagelse om at organisasjonens aktiviteter er ønskelige, velegnede eller passende innenfor et sosialt konstruert system av normer, antagelser og definisjoner.» Tre typer: juridisk, sosial, politisk."
},
{
"id":"fc-077",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Institusjonell teori",
"week":6,
"front":"Hvilke fire typer ansvar finnes en virksomhet (Kap. 5)?",
"front":"Kan en virksomhet være moralsk ansvarlig?",
"back":"Pågående debatt: Peter French (JA – virksomheter er moralske aktører). Thurlow & Poyner (NEI – bare individer kan ha moralsk ansvar). Konklusjon: ja, men ikke på samme måte som enkeltmennesker."
},
{
"id":"fc-079",
"category":"samfunn",
"subcategory":"CSV",
"week":8,
"front":"Hva er Creating Shared Value (CSV)?",
"back":"Forretningsstrategi av Porter & Kramer (2006) der bedrifter skaper økonomisk verdi samtidig som de løser samfunnsmessige utfordringer. Samfunnsproblemer integreres i kjernevirksomheten, ikke som filantropi."
},
{
"id":"fc-080",
"category":"samfunn",
"subcategory":"CSV",
"week":8,
"front":"Hva er forskjellen mellom CSR og CSV?",
"back":"CSR: drevet av eksternt press, gir tilbake VED SIDEN AV kjernevirksomheten, fokus på filantropi. CSV: integrert i bedriftens strategi, kobler samfunnsforbedring DIREKTE til økonomisk verdiskaping, søker felles verdi."
},
{
"id":"fc-081",
"category":"samfunn",
"subcategory":"CSV",
"week":8,
"front":"Hva er Porter & Kramers tre prinsipper for CSV i praksis?",
"back":"1) Rekonfigurere produkter og markeder (utvikle produkter som adresserer sosiale behov). 2) Redefinere produktivitetskjedene (ressurseffektivitet, arbeidstakerforhold). 3) Støtte lokal klyngeutvikling (utdanning, infrastruktur)."
},
{
"id":"fc-082",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Eksternaliteter",
"week":8,
"front":"Definer eksternalitet.",
"back":"Økonomiske kostnader eller fordeler som påvirker tredjeparter som ikke er direkte involvert i en økonomisk aktivitet, og som ikke reflekteres i markedsprisen. Markedssvikt."
},
{
"id":"fc-083",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Eksternaliteter",
"week":8,
"front":"Hva er forskjellen på negative og positive eksternaliteter? Gi eksempler.",
"back":"Negative: kostnader påført tredjepart utenfor markedspris (forurensning, støy, røyking). Positive: fordeler skapt for tredjepart (utdanning, vaksinasjon, FoU)."
},
{
"id":"fc-084",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Eksternaliteter",
"week":8,
"front":"Hvilke tre verktøy kan myndighetene bruke for å håndtere eksternaliteter?",
"back":"1) Reguleringer og lover (utslippsgrenser). 2) Skatter og avgifter (karbonavgift). 3) Subsidier og insentiver (utdanningstilskudd, forskningsstipender for positive eksternaliteter)."
},
{
"id":"fc-085",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Eksternaliteter",
"week":8,
"front":"Hva er samfunnsansvarlig forretningsdrift ifølge læreboka (s. 200)?",
"back":"«Å ta ansvar for de negative eksternalitetene som virksomheter skaper – med andre ord å sørge for at virksomheten har en positiv nettoeffekt på samfunnet.»"
},
{
"id":"fc-086",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Kritikk",
"week":8,
"front":"Hva mener Joel Bakan med «den psykopatiske bedriften»?",
"back":"Bakan (2004, *The Corporation*): bedrifter fungerer som institusjonalisert psykopati pga. juridisk struktur og mål om profittmaksimering – undergraver samfunnet. Ikke naturlov, men resultat av lovverket. Løsning: demokratisk styring og tilsyn."
},
{
"id":"fc-087",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Sosial pilar",
"week":10,
"front":"Hva er forskjellen på intern og ekstern sosial søyle?",
"back":"Intern: rettet mot ansatte – obligatorisk (lovpålagt), avtalt (tariff/fagforening) og frivillig (CSR). Ekstern: rettet mot lokalsamfunn – filantropi, sponsing, Cause Related Marketing."
},
{
"id":"fc-088",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Sosial pilar",
"week":10,
"front":"Hva er de tre nivåene i intern sosialpolitikk?",
"back":"1) Obligatorisk sosialpolitikk (lovpålagt – Arbeidsmiljøloven m.fl.). 2) Avtalt sosialpolitikk (kollektive avtaler, fagforeninger). 3) Frivillig sosialpolitikk (CSR-tiltak utover lov/avtale). Bare frivillig er strengt sett CSR."
},
{
"id":"fc-089",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Sosial pilar",
"week":10,
"front":"Hva er Cause-Related Marketing (CRM)?",
"back":"Markedsføringsstrategi der bedriften donerer del av inntekter til veldedig sak hver gang kunden kjøper. Klassisk eksempel: American Express donerte 1 cent per kortbruk til restaureringen av Frihetsgudinnen i 1983 (1,7 mill. dollar)."
},
{
"id":"fc-090",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Sosial pilar",
"week":10,
"front":"Definer filantropi.",
"back":"Praksisen med å fremme andres velferd gjennom generøse donasjoner av penger, ressurser eller tid til veldedige formål. Tidlig form for CSR (Carnegie, Rockefeller). Eksempler: donasjoner, stipendier, bygging av skoler/sykehus, frivillig arbeid."
},
{
"id":"fc-091",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Sosial pilar",
"week":10,
"front":"Hva er et cafeteria system for ansattfordeler?",
"back":"Fleksibel fordelsplan der ansatte velger fordeler som passer egne behov. Tre varianter: 1) alt for alle, 2) buffetsystem (velg innen ramme), 3) alternativ meny. Øker motivasjon og medvirkning."
},
{
"id":"fc-092",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Investeringer",
"week":11,
"front":"Hva er samfunnsansvarlige investeringer (SRI)?",
"back":"Investeringsstrategi som integrerer etiske, miljømessige og sosiale betraktninger. Mål: finansiell lønnsomhet + ikke-finansielle kriterier. Vanlig: avkastning × risiko × tid. SRI legger til samfunnsansvar som 4. faktor."
},
{
"id":"fc-093",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Investeringer",
"week":11,
"front":"Hva står ESG for, og når ble det introdusert?",
"back":"Environmental, Social, Governance (norsk: Miljø-, Sosiale- og Forretningsetiske forhold). Introdusert av FN i 2006 (UN PRI – Prinsipper for ansvarlige investeringer). EU tok det i bruk i 2020."
},
{
"id":"fc-094",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Investeringer",
"week":11,
"front":"Hva er de tre hovedvariantene av samfunnsansvarlige investeringer?",
"back":"1) Filtrering (positiv: velger beste; negativ: utelukker f.eks. våpen/tobakk/kull). 2) Aksjonærengasjement (aktiv påvirkning på generalforsamlinger). 3) Samfunnsinvesteringer (rettet mot trengende prosjekter)."
},
{
"id":"fc-095",
"category":"samfunn",
"subcategory":"Investeringer",
"week":11,
"front":"Hva er mikrofinansiering, og hvem regnes som grunnleggeren?",
"back":"Finansiell strategi som gir små lån, spareordninger og finansielle tjenester til mennesker uten tilgang til tradisjonelle banker – særlig i lavinntektsområder. Mohammad Yunus (Grameen Bank, Bangladesh, 1976) – fikk Nobels fredspris."
},
{
"id":"verktoy-001",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Standarder",
"week":12,
"front":"Hva er forskjellen på obligatoriske og frivillige verktøy innen bærekraft?",
"front":"Beskriv ISO-trekanten med tre standarder.",
"back":"ISO 26000 = People/samfunnsansvar (IKKE sertifiserbar – kun veiledende). ISO 14001 = Planet/miljø (sertifiserbar). ISO 9001 = Profit/kvalitetsledelse (sertifiserbar). Tilsvarer Triple Bottom Line."
},
{
"id":"verktoy-003",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Rapportering",
"week":12,
"front":"Hva er GRI (Global Reporting Initiative)?",
"back":"Mest brukte globale standard for bærekraftsrapportering. Frivillig, brukt av >10 000 virksomheter. Hjelper virksomheter rapportere påvirkninger på økonomi, miljø og mennesker på transparent og sammenlignbar måte. Internasjonalt «felles språk»."
},
{
"id":"verktoy-004",
"category":"verktoy",
"subcategory":"EU",
"week":12,
"front":"Hva er CSRD og hvem gjelder direktivet for?",
"back":"Corporate Sustainability Reporting Directive – EU-direktiv som erstatter NFRD. Krever ESG-rapportering med dobbel materialitet og lovpålagt attestasjon. Fra 2024 store foretak av allmenn interesse, 2025 store foretak, 2026 børsnoterte SMB."
},
{
"id":"verktoy-005",
"category":"verktoy",
"subcategory":"EU",
"week":12,
"front":"Hva er dobbel vesentlighetsanalyse (dobbel materialitet)?",
"back":"Sentralt prinsipp i CSRD. Vurderer både 1) hvordan virksomheten påvirker miljø/samfunn (impact materiality) og 2) hvordan eksterne bærekraftsforhold påvirker virksomhetens økonomi (financial materiality). Gir helhetlig bilde av risiko og muligheter."
},
{
"id":"verktoy-006",
"category":"verktoy",
"subcategory":"EU",
"week":12,
"front":"Hva er EUs Green Deal og hvilke tre hovedmål har den?",
"back":"EUs brede strategi for å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050. Tre hovedmål: 1) ingen netto utslipp av klimagasser innen 2050, 2) økonomisk vekst løsrevet fra ressursbruk, 3) ingen person eller sted utelatt."
},
{
"id":"verktoy-007",
"category":"verktoy",
"subcategory":"EU",
"week":12,
"front":"Hva er EU-taksonomien?",
"back":"Klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som bærekraftige. Del av EUs grønne giv. Hjelper investorer, selskaper og myndigheter med å identifisere og støtte bærekraftige prosjekter."
},
{
"id":"verktoy-008",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Lover",
"week":12,
"front":"Hva er Åpenhetsloven?",
"back":"«Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.» Gjelder fra 1. juli 2022. Krever redegjørelse av aktsomhetsvurderinger for ansvarlige arbeidsforhold internt og i leverandørkjeden."
},
{
"id":"verktoy-009",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Lover",
"week":12,
"front":"Hva sier Grunnloven §112?",
"back":"«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»"
},
{
"id":"verktoy-010",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Implementering",
"week":12,
"front":"Hva er Code of Conduct og hva er formålet?",
"back":"En bedrifts formelle erklæring om grunnleggende verdier og forretningsprinsipper. Formål: hjelpe ansatte med etisk navigasjon, gi føringer for beslutninger, læring, engasjement, styrke omdømme og tillit. Bør involvere ansatte i utforming."
},
{
"id":"verktoy-011",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Implementering",
"week":12,
"front":"Hva er forskjellen mellom reaktiv og proaktiv tilnærming til bærekraft?",
"back":"Reaktiv: defensiv, risikominimering, beskyttelse av omdømme, etterkommer kun lovkrav. Proaktiv: integrert i kjernevirksomhet, kultur og «DNA», bærekraft som strategisk mulighet og konkurransefortrinn."
},
{
"id":"verktoy-012",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Standarder",
"week":12,
"front":"Hva er tredjepartsverifikasjon, og hvilke former finnes?",
"back":"Uavhengig kontroll. Tre former: 1) Revisjon (gjennomgang av etisk regnskap), 2) Sertifisering iht. standard (eks: ISO 14001), 3) Miljømerker (Svanemerket, Debio, Fairtrade) – autorisering av produkter."
},
{
"id":"verktoy-013",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Standarder",
"week":12,
"front":"Nevn norske miljømerker.",
"back":"Svanemerket, Debio (økologisk), Nøkkelhullet, Nyt Norge, Fairtrade, Dyrevernalliansen, Miljøfyrtårn. Alle er former for uavhengig tredjepartsverifisering på produktnivå."
},
{
"id":"verktoy-014",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Rapportering",
"week":12,
"front":"Hvilke CSRD-rapporteringstemaer finnes innen miljø (E1–E5)?",
"back":"E1: Klimaendringer (tilpasning, reduksjon, energi). E2: Forurensning (luft/vann/jord, mikroplast). E3: Vann og marine ressurser. E4: Biomangfold og økosystemer. E5: Ressursbruk og sirkularitet."
},
{
"id":"verktoy-015",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Rapportering",
"week":12,
"front":"Hvilke CSRD-rapporteringstemaer finnes innen sosiale forhold (S1–S4) og styring (G1)?",
"back":"S1: Egen arbeidskraft. S2: Arbeidere i verdikjeden. S3: Berørte lokalsamfunn. S4: Forbrukere og sluttbrukere. G1: Forretningsetikk (kultur, varslere, korrupsjon, dyrevelferd, lobbying, leverandørrelasjoner)."
},
{
"id":"verktoy-016",
"category":"verktoy",
"subcategory":"EU",
"week":12,
"front":"Hva er CSDDD?",
"back":"Corporate Sustainability Due Diligence Directive – EU-direktiv om aktsomhetsvurderinger. Del av Green Deal-virkemidlene sammen med EU-taksonomien (klassifisering) og CSRD (rapportering)."
},
{
"id":"verktoy-017",
"category":"verktoy",
"subcategory":"Standarder",
"week":12,
"front":"Hva er SA8000?",
"back":"Internasjonal standard for arbeidstakerrettigheter, basert på ILO-konvensjoner. Sertifiseringsstandard for sosial ansvarlighet i arbeidsforhold."
},
{
"id":"case-001",
"category":"case",
"subcategory":"Verktøykasse",
"week":4,
"front":"Hvilke verktøy bør du bruke i en case-drøfting på eksamen (oppgave 4)?",
"back":"1) Identifisere interessenter, 2) Identifisere prinsipper som står i konflikt, 3) Anvende de tre etiske teoriene (utilitarisme, pliktetikk, dydsetikk), 4) Skille ekte og falskt dilemma, 5) Konkludere med begrunnelse, 6) Tenk på TBL hvis bærekraft er relevant. Bruk gjerne Navigasjonshjulet."
},
{
"id":"case-002",
"category":"case",
"subcategory":"Friedman-Freeman",
"week":8,
"front":"Beskriv tre posisjoner i CSR-debatten (Friedman, Bakan, Porter/Kramer).",
"back":"Friedman: profitt løser alt (markedstillit – shareholder value). Bakan: profittjakt blir psykopatisk uten regulering (markedssvikt). Porter/Kramer: profitt og samfunnsverdi kan forenes (CSV)."
},
{
"id":"case-003",
"category":"case",
"subcategory":"Norske eksempler",
"week":8,
"front":"Gi tre norske eksempler på CSV-praksis.",
"back":"1) Hoff (sunnere produkter – folkehelse + nye markeder). 2) Yara (presisjonsgjødsel – mindre utslipp + mer salg). 3) Den Lille Nøttefabrikken/Brynild (Mosambik-program – bedre priser, treplanting, barnehager)."
},
{
"id":"case-004",
"category":"case",
"subcategory":"Skandinavia",
"week":16,
"front":"Hvorfor regnes Skandinavia som leder innen samfunnsansvar og bærekraft? Hva er kritikken?",
"back":"Lederskap: sterke institusjoner, høy SDG-rangering, avansert lovverk (Åpenhetsloven, Grunnloven §112), trepartssamarbeid. Kritikk: høyt fotavtrykk per innbygger, eksport av forurensning, fortsatt olje-/gassproduksjon, «moralsk imperialisme»."
},
{
"id":"case-005",
"category":"case",
"subcategory":"Historikk",
"week":7,
"front":"Sett opp den historiske utviklingen av CSR fra 1700 til i dag.",
"back":"«En utvidet styringsmodell der private bedrifter bidrar til global regulering og tilby offentlige goder» (s. 159). Begrunnes med at nasjonalstaten ikke alene kan håndtere globale utfordringer. Knyttes til FNs bærekraftsmål."
},
{
"id":"case-007",
"category":"case",
"subcategory":"Klassiske eksempler",
"week":10,
"front":"Beskriv Bata-modellen som klassisk eksempel på sosial pilar.",
"back":"Tomáš Baťa (Tsjekkia, ca 1900–1932) skapte paternalistisk velferdsbedrift: 40-timers uke (mot 48), bygde hus for ansatte, sykehus, kantine for 33 000, kulturhus med kino. Filosofi: «co-workers, not employees – every co-worker is an entrepreneur.»"
},
{
"id":"case-008",
"category":"case",
"subcategory":"Koblinger",
"week":8,
"front":"Hvordan kobles eksternaliteter til Brundtlands bærekraftdefinisjon?",
"back":"Negative eksternaliteter (klimagassutslipp, forurensning) er det operative bærekraftproblemet. Brundtlands definisjon krever at vi internaliserer disse – ellers ødelegger vi for fremtidige generasjoner. CSR = ta ansvar for negative eksternaliteter."
"back":"<strong>Etikk = teori</strong> (systematisk refleksjon, et fag). <strong>Moral = praksis</strong> (praktiserte normer). <strong>Jus = paragraf</strong> (formelt regelverk håndhevet av staten)."
},
{
"id":"ft-002",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 1 · Etikk",
"front":"Normativ vs. deskriptiv etikk?",
"back":"Normativ = hva man <em>bør</em> gjøre (gir veiledning). Deskriptiv = hva folk <em>faktisk</em> mener (beskriver, dømmer ikke)."
},
{
"id":"ft-003",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 1 · Etikk",
"front":"Etisk dilemma vs. moralsk dilemma?",
"back":"Etisk dilemma = konflikt mellom <strong>prinsipper/teorier</strong>. Moralsk dilemma = konflikt om hva man <strong>faktisk burde gjøre</strong> her og nå."
},
{
"id":"ft-004",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 1 · Etikk",
"front":"Ekte vs. falskt dilemma?",
"back":"Ekte = begge valg like gode/dårlige, ingen åpenbar fasit (poenget er <strong>god argumentasjon</strong>). Falskt = det er klart hva som er riktig, men fristende å velge noe annet av egeninteresse."
},
{
"id":"ft-005",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 1 · Etikk",
"front":"De 6 etiske prinsippene — med huskeregel?",
"back":"<strong>«La Alle Velge Ikke-skadelig, Rettferdig og Forsiktig»</strong>: Likhet, Autonomi, Velgjørenhet, Ikke-skade, Rettferdighet, Føre-var."
},
{
"id":"ft-006",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 1 · Etikk",
"front":"Likhet vs. rettferdighet?",
"back":"Likhet = <strong>samme</strong> behandling. Rettferdighet = <strong>rimelig</strong> behandling (ulike behov → ulik behandling). Eks: utvidet eksamenstid ved dysleksi er rettferdig, men ikke likt — og helt riktig."
},
{
"id":"ft-007",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 1 · Etikk",
"front":"Ikke-skade vs. føre-var?",
"back":"Ikke-skade = <strong>vi vet det er farlig</strong> (kjent risiko, f.eks. stopp et bevist diskriminerende KI-system). Føre-var = <strong>vi vet ikke nok</strong> (usikker, men potensielt alvorlig risiko → test grundig før lansering)."
},
{
"id":"ft-008",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 2 · Etikk",
"front":"De tre etiske teoriene + opphav — huskeregel?",
"front":"Kants kategoriske imperativ — de to formuleringene?",
"back":"1) <strong>Universaliserbarhet:</strong> handle bare etter en maksime du kan ville skal bli allmenn lov («ville det vært greit om alle gjorde dette?»). 2) <strong>Humanitet:</strong> behandle mennesker alltid som mål, aldri bare som middel."
},
{
"id":"ft-010",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 2 · Etikk",
"front":"Konsekvensetikk vs. ikke-konsekvensetikk — vanligste felle?",
"back":"At <strong>konsekvensene avgjør</strong> moralsk riktighet er kjernen i utilitarisme (Mill) og <strong>feil for Kant</strong> — hos Kant ligger verdien i motivet/viljen, ikke utfallet."
},
{
"id":"ft-011",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 2 · Etikk",
"front":"Hva er dydsetikkens særtrekk (Aristoteles)?",
"back":"Karakter framfor regler/utfall. Krever <strong>praktisk klokskap (phronesis)</strong> og situasjonsforståelse — kan ikke reduseres til faste regler. Mål: <strong>eudaimonia</strong> (det gode liv)."
},
{
"id":"ft-012",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 2 · Etikk",
"front":"Kvalnes' Navigasjonshjul — de seks perspektivene?",
"back":"<strong>JIMØØE:</strong> Juss (lovlig?), Identitet (verdiene våre?), Moral (riktig?), Omdømme (troverdig?), Økonomi (lønner det seg?), Etikk (lar det seg begrunne?). Bruk alle seks på casen."
"back":"«En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»"
},
{
"id":"ft-014",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 3 · Bærekraft",
"front":"Triple Bottom Line (Elkington)?",
"back":"<strong>3 P-er:</strong> People · Planet · Profit. Bærekraft er balansen i snittet. SDG-«kaken»: økonomi ligger inni samfunn, som ligger inni biosfæren — ikke tre likestilte søyler."
},
{
"id":"ft-015",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 3 · Bærekraft",
"front":"Svak vs. sterk bærekraft?",
"back":"Svak = naturkapital kan <strong>erstattes</strong> av annen kapital. Sterk = naturkapital er <strong>kritisk og uerstattelig</strong>."
},
{
"id":"ft-016",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 3 · Bærekraft",
"front":"Planetens tålegrenser — antall og status?",
"back":"<strong>9 grenser</strong> (Stockholm Resilience Centre, fra 2009) for et trygt handlingsrom. Per 2023/25 er <strong>6–7 av 9 overskredet</strong> (bl.a. klima, biologisk mangfold, nitrogen/fosfor)."
},
{
"id":"ft-017",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 3 · Bærekraft",
"front":"Smultringmodellen (Raworth 2017)?",
"back":"Indre ring = <strong>sosialt fundament</strong> (under = underforbruk). Ytre ring = <strong>økologisk tak</strong> = tålegrensene (over = overforbruk). Mellom: «et trygt og rettferdig rom for menneskeheten»."
},
{
"id":"ft-018",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 3 · Bærekraft",
"front":"Bærekraft vs. sirkulær økonomi — felle?",
"back":"<strong>Ikke det samme.</strong> Bærekraft = det brede målet (People/Planet/Profit). Sirkulær økonomi = ett <em>verktøy</em> for miljøpilaren. Sirkulær ≠ automatisk bærekraftig (kan være sosialt urettferdig)."
},
{
"id":"ft-019",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 3 · Bærekraft",
"front":"Degrowth: fire pilarer + Hickels poeng?",
"back":"Pilarer: <strong>Ressursbevissthet, Rettferdighet, Lokalisering, Livskvalitet</strong>. Hickel: grønn vekst gir bare <strong>relativ</strong> frikobling (utslipp øker saktere enn BNP), mens klimamål krever <strong>absolutt</strong> (utslipp går ned mens BNP vokser)."
"front":"Mitchells modell (1997) — attributter og toppkategori?",
"back":"<strong>MLH:</strong> Makt, Legitimitet, Hastverk → 7 typer. <strong>Avgjørende</strong> = alle tre (høyest prioritet). Miljøaktivist har ofte legitimitet+hastverk uten makt → <em>avhengig</em>, til den allierer seg og blir avgjørende."
},
{
"id":"ft-024",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 4 · Samfunnsansvar",
"front":"Institusjon vs. virksomhet + isomorfisme + Scotts søyler?",
"back":"Institusjon = de usynlige reglene/normene; virksomhet = aktøren som tilpasser seg for <strong>legitimitet</strong>. <strong>Isomorfisme</strong> = organisasjoner blir like pga. press. Scotts søyler: regulativ (lover), normativ (verdier), kulturell-kognitiv («slik gjør vi det her»)."
},
{
"id":"ft-025",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 4 · Samfunnsansvar",
"front":"Eksternaliteter — typer og kobling til CSR?",
"back":"Kostnad/fordel som rammer tredjepart uten å fanges av markedsprisen. Negativ = forurensning; positiv = utdanning/vaksinasjon. <strong>Samfunnsansvarlig drift = ta ansvar for de negative = positiv nettoeffekt.</strong>"
},
{
"id":"ft-026",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 4 · Samfunnsansvar",
"front":"Sosial pilar: intern vs. ekstern (+ norsk poeng)?",
"back":"Intern: Obligatorisk (lov) → Avtalt (tariff) → <strong>Frivillig (= ekte CSR)</strong>. Ekstern: filantropi, sponsing, Cause Related Marketing. Norsk poeng: mye «ansattgoder» er <em>lovpålagt</em> i Norge → da ikke CSR, men plikt."
},
{
"id":"ft-027",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 5 · Verktøy",
"front":"Obligatorisk vs. frivillig verktøykasse + ISO-felle?",
"back":"Obligatorisk: CSRD, Åpenhetsloven, Regnskapsloven §3-3c, Grunnloven §112. Frivillig: ISO, GRI, Code of Conduct, miljømerker. <strong>Felle: ISO 26000 kan IKKE sertifiseres</strong> (kun veiledende); ISO 14001 og 9001 kan."
},
{
"id":"ft-028",
"category":"fasttrack",
"subcategory":"Modul 5 · Verktøy",
"front":"CSRD + dobbel vesentlighet?",
"back":"CSRD = lovpålagt ESG-rapportering (innfases 2024→2026). <strong>Dobbel vesentlighet = «inn og ut»:</strong> UT = vår påvirkning på klima/samfunn (impact), INN = bærekraftens påvirkning på vår økonomi (financial). Vesentlig i minst ett = inkluderes."
